KRISTIANSAND: Reve viser til at det nye Mattilsynet ble etablert for å forenkle og effektivisere kontrollapparatet samtidig som det skulle spares inn 100 millioner. Nå sendes regningen til næringsmiddelindustrien og matvareprodusentene.— Dette er stikk i strid med den landbrukspolitikken Lars Sponheim har sagt at vi skal satse på, nisjeprodukter og utvikling av et matmangfold. Landbruksministeren har lovet at forholdene skal legges bedre til rette for små produksjoner. Gebyrene vil virke i motsatt retning, påpeker Reve.Bondelagslederen har lite til overs for denne måten å drive landbrukspolitikk på.- Det loves og snakkes om satsing på småskala matforedling,og så tar man livet av produsentene med gebyrer. Alle er enige om at vi skal ha et godt tilsyn, i alle fall mener næringen det, understreker Reve. Men disse kostnadene kan ikke veltes over på næringen.- Jeg mener driften av Mattilsynet er en statlig oppgave, sier Reve. Han gjør oppmerksom på at saken nå blir tatt opp på sentralt hold. Norges Bondelag krever et svar fra landbruksministeren.I en artikkel på Mattilsynets nettside viser Jarleif Nordheim, direktør for Administrasjonsavdelingen i Mattilsynet, til at hvordan matforvaltningen skal finansieres er en politisk beslutning som Mattilsynet forholder seg nøytral til. Gebyrene og avgiftene som innkreves går rett i statskassen og er ikke disponible midler for Mattilsynet.Som et resultat av behandlingen i Stortinget, vil inntekter fra gebyrer og avgifter utgjøre cirka 80 prosent av Mattilsynets ordinære virksomhet i 2004, mot cirka 64 prosent i fjor. Den endelige forskriften om innkreving av gebyrer er ennå ikke helt ferdig. Mattilsynet vil fastsette gebyrene for de enkelte særskilte ytelsene innen en uke etter at forskriften er fastsatt. FRITJOV ØVERLAND