Kristiansand: — Det var så god match. Vi er over flyktningguide-stadiet, nå er vi vanlige venner, sier Ane Lindvig.For litt under ett år siden meldte hun seg som flyktningguide hos Røde Kors. Gjennom opplegget traff hun Jeanne Kamariza, opprinnelig fra Rwanda, som da hadde vært i Norge i ett år. De to spiser middag hos hverandre, går på kafé, går turer, og har blant annet vært i Dyreparken.- Det hadde vært kjedelig hvis jeg ikke hadde møtt Ane, sier Jeanne.Jeanne går på voksenopplæring, og får brukt det norske språket blant annet når hun og Ane går sammen.- Forstår dere hverandre alltid?- Hvis ikke du forstår meg, svarer du ja på en rar måte, sier Ane til Jeanne, som smilende samtykker. Flyktninger på venteliste
Ifølge Statistisk Sentralbyrå er 5133 av Vest-Agders 161.280 innbyggere personer med flyktningbakgrunn (per januar 2005).Kontaktperson for Flyktningeguiden i Kristiansand, Gabriel Romero, forteller at det er behov for flere enn de rundt 70 frivillige kristiansanderne som allerede er guider. Alle fra 16 år og oppover er velkomne.- De positive tilbakemeldingene fra både flyktninger og guider sprer seg. Nå er det flere flyktninger som vil ha en guide. Rundt 15 står på ventliste, forteller han.Romero forteller at det nå er overtall av jenter som vil være guide.- Jeg oppfordrer spesielt gutter til å melde seg. Vi kombinerer bare personer av samme kjønn, forklarer Romero, med sympati for guttene som står på venteliste.Han anbefaler at guide og flyktning møtes en gang i uken.- De fleste blir venner, og da går det jo av seg selv. Det er en god mulighet til å lære en annen kultur å kjenne, sier Romero. - Ikke akkurat åpne
Ane Lindvig anbefaler også at flere frivillige melder seg.- Folk tror det er mye arbeid, men det er det ikke. Det går ikke lang tid før det går av seg selv, sier hun, som selv fikk vite om prosjektet gjennom en avis.Jeanne Kamariza synes nordmenn kan være vanskelige å komme inn på.- De fleste er nok snille, men det er vanskelig å finne venner, innrømmer hun.- Ja, vi har ikke akkurat ord på oss for å være mest åpne, supplerer Ane.Den største forandringen Jeanne har merket ved seg selv etter at hun flyttet til Norge, er at hun må gjøre mer selv.- Jeg har blitt mer voksen, sier Jeanne, som nylig flyttet for seg selv.Jentene merker kulturforskjellen blant annet på begrepet tid. Tilfeldig eller ei, så har Ane klokke på armen, og Jeanne har ikke.- Jeg er mye mer opptatt av tid, sier Ane.- Men egentlig er vi ikke så forskjellige, skyter Jeanne inn.