KRISTIANSAND: — Sånn skal vi gjøre, sier matros Kristian Laundal, finner fram brannslangen og spruter Ræga skallet fullt. Majesteten selv, snill som hun er, tar imot og lar dem få ut aggresjonen sin. Men hun var noe lut i ryggen etter hendelsen.
— Dette er bare forsmaken. Hvis vi hadde gjort så mye som vi skal gjøre med «Radich», hadde ikke Ræga vært om bord fortsatt, truer en.
— Jeg er ikke sikker på om «Radich» flyter etterpå, sier en annen.
— Nå har vi fått tatt ut litt av aggresjonen, men vi har mye igjen til «Radich», sier en.
«Sørlandets» høye beskytter, Hennes Majestet Ræga, troppet opp da skipet var i land. Hun ville gjerne gi dem litt utstyr til å ta hevn på «Christian Radich» med. «Sørlandets» erkefiende slo dem nemlig i Tall Ships Race, som ble avblåst på grunn av været på mandag. Så Ræga kom med splæsjballer og racketer til trøst og oppmuntring. Dette ble godt tatt imot, ja det ble formelig revet bort.
Mannskapet (mange fra Fredrikstad) ble så begeistret da de så Majesteten at de ropte: «Ræga, Ræga» og klappet i hendene. Noen gikk til og med ned på kne foran henne. Ja, det ble nesten litt mye av det gode.
Men tonen snudde fort da de fikk hevnutstyret. Det ble nemlig Ræga som ble testskyteskiva.
— «Radich» jukset. Neeei, de vant ikke, de brøt flere ganger. De hadde jo sandblåst bunnen. Vi har ikke tapt.
Sånn låt tonen fra Fredrikstad-ungdommene.
— Det er ikke noe som er kjipere i hele verden en å komme bak «Radich». Det er en skjebne verre en døden, sa en dyster kaptein Ivar Mortensen da han traff Majesteten.
— Hva gjør du når du treffer dem i Fredrikstad da?
— Jeg later som om jeg ikke ser dem. Da begynner de å skryte så mye at ørevoksen smelter.
— Det blir hevn neste år?
— Ja, klart. Det er jo det vi lever for!
Han var ellers tydelig glad for å se Ræga, og ga henne en god klem for å trøste etter angrepet.
— De som sto bak dette skal surres fast i stormasta og piskes, forsikret kapteinen. Hoi og suse