FLEKKEFJORD: — Det var en fantastisk opplevelse å møte mannen som lever takket være hjertet til min avdøde mann. Nå har jeg endelig fått ro inni meg.Anne Berit Daastøl er hjemme i Flekkefjord igjen, hvor hun forbereder en julefeiring som blir helt spesiell. I romjulen for to år siden døde mannen hennes plutselig.Hun kommer aldri til å glemme møtet som fant sted i Århus denne uken. Her fikk hun for første gang hilse på Bo Thygesen (54), mannen som en januardag i 2003 fikk transplantert inn hjertet til hennes mann.Thygesen hadde en alvorlig hjertefeil og ville ikke ha overlevd uten det nye hjertet. - Vi snakket sammen i timevis om alt mulig. Han var like gammel som min mann, og det var så mange likheter mellom dem, forteller Daastøl.Thygesen fortalte om hjertesykdommen sin, og om hvordan det var å få livet i gave. - Jeg har hatt et stikk av skyldfølelse med tanke på at jeg lever, fordi en annen mann døde, fortalte han til Daastøl.For første gang på de to årene opplevde Daastøl at mannens dramatiske død og donasjonen fikk en mening. Falt om
Den dramatiske historien til Anne Berit Daastøl begynner en kald romjulsdag i 2002. Sammen med ektemannen feiret hun jul i barndomsbyen hennes, Flekkefjord. Begge bodde og jobbet i Oslo.Fredag 27. desember falt mannen plutselig livløs om i huset. Det tok tid før ambulansen kom, og på vei til sykehuset i Kristiansand hadde hun sin siste kontakt med mannen.Det var et forrykende vintervær. På sykehuset fikk hun den dramatiske beskjeden: Mannen hennes hadde hatt en massiv hjerneblødning, og ville ikke overleve.Nærmest i sjokktilstand fikk hun spørsmålet om hun vil medvirke til donasjon av mannens organer. - Jeg sa ja nesten automatisk, med forbehold om at mannens barn aksepterte. Jeg var overhodet ikke forberedt på spørsmålet, forteller hun. Visste ingenting
Etter et par opprivende døgn på Sørlandet sykehus Kristiansand dro Daastøl hjem til Flekkefjord. Uten sin mann, men med hodet fullt av tanker. Det ble umulig å forsone seg med det som hadde skjedd.- Jeg følte at legene ikke hadde gjort nok for å redde livet til mannen min. Jeg var også i sterk tvil om jeg hadde gjort det rette da jeg aksepterte donasjon. Jeg fikk aldri vite noe av sykehuset om hva som skjedde, forteller hun.Tankene ble så vanskelige at hun til slutt måtte sykemelde seg i halv stilling fra jobben i Akershus fylkeskommune. Gjentatte ganger forsøkte hun å få informasjon fra sykehuset i Kristiansand.- Det ble viktig for meg å finne ut om donasjonen var vellykket. Men jeg ble avvist, sier hun.Nærmest ved en tilfeldighet fikk hun i høst informasjon av en kirurg på Rikshospitalet som hadde vært med på transplantasjonen, om at hjertet hadde gått til en mottaker i Århus.- Jeg slo meg til ro med beskjeden, men etter hvert vokste det fram et ønske om å få snakke med denne personen, forteller hun. Annonse
En oktoberdag i år kontaktet hun Århus Stiftstidende for å sette inn en etterlysning. Fantes det en mann i byen som hadde mottatt et donorhjerte fra Norge?Det endte med et stort avisoppslag, Ved frokostbordet leste Bo Thygesen overskriften «Kvinne søger etter sin manns hjerte».Thygesen fattet interesse for artikkelen, etter som han selv hadde fått nytt hjerte. Da han leste videre, satte han, ifølge eget utsagn, morgenkaffen i halsen.- Jeg så at kvinnen var fra Norge, og jeg tenke, pokker, mitt hjerte kom fra Norge. Det er meg hun vil ha tak i, forteller Thygesen til Århus Stiftstidende.Han kontaktet avisens journalist, som etter få dager kunne ringe til en spent Daastøl fra Flekkefjord: Joda, Bo Thygesen ville gjerne treffe henne.- Hjertet mitt hoppet i brystet. Først ble jeg glad, men etterpå litt nervøs. Jeg lurte på hva jeg hadde begitt meg ut på, forteller hun.Møtet med den 54 år gamle dansken som har fått et nytt liv takket være hjertet fra Norge, ble uforglemmelig.- Jeg fikk svar på så mange spørsmål der og da. Men viktigst av alt: Nå vet jeg hvor viktig det er at mennesker er villige til å stille som organdonorer. Det gir andre mennesker en sjanse til å leve videre, sier Anne Berit Daastøl.