Den taktiske etterforskningslederen, avdelingssjef Magne Storaker, forklarte i lagmannsretten tirsdag om hvordan de to kom i politiets søkelys. Storaker: — Vi startet rundspørring straks etter at jentene var funnet drept 21. mai. 22. mai om kvelden var vi i første gang i kontakt med de tiltalte. De sa ikke noe om at de hadde vært i Baneheia drapsdagen 19. mai. Ved rundspørring i området samme dag ble det opplyst at Viggo Kristiansen hadde drevet med kikking. 23. mai kom det tips om at to nabogutter lekte krig og gjorde mye rart. De to guttene ble ikke navngitt. Ved en rundspørring 27. mai er det en dame som forklarer om kikkingen. Et nytt tips 5. juni fra folk nabolaget sier at de to tiltalte har tatt to jenter med seg inn i skogen, og at saken skulle være anmeldt. Politiet hadde ingen slik anmeldelse i arkivet. Et annet tips var at de Andersen og Kristiansen hadde en slik underlig oppførsel. Viggo Kristiansen blir 4. juni tatt inn til avhør, og forklarer ikke at han har vært i Baneheia. Når han blir spurt om hvem som kan være gjerningsmann, navngir Kristiansen en psykiatrisk pasient på VAS. 13. juni blir politiet på nytt tipset om de tiltalte. Ifølge tipseren har de to guttene vært svært anonyme etter drapene. 4. juli blir Jan Helge avhørt på nytt. 11. juli blir en jogger avhørt, og forklarer da om to personer som har vært ved parkeringsplassen på Svarttjønn. Da ble det interessant for oss at Viggo også hadde vært ved inngangen til Baneheia. 13. juli forteller et nytt vitne at de to tiltalte er sett ved Svarttjønn.14. juli blir Viggo Kristiansen pågrepet som siktet i kikkersaken, og Andersen blir tatt inn som vitne. Etter mange diskusjoner ble Kristiansen løslatt i håp om at biologisk materiale kunne gi oss flere holdepunkter i saken. De som ikke var sjekket ut av saken ble gjenstand for ytterligere undersøkelser, og på toppen av denne lista stod Jan Helge Andersen, forklarte Storaker.