SØGNE: I tolvte time åpner nå departementet døren på gløtt for den populære grendeskolen fra 1883. — Hvis bygda er veldig opptatt av at skolen ikke blir lagt ned, har de en mulighet for å få etablert den som en friskole, opplyser politisk rådgiver Magnhild Eia i kommunal- og regionaldepartementet til Fædrelandsvennen.I går kunngjorde kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) at han vil stramme inn friskoleloven kraftig, blant annet ved å nekte å innvilge nye privatskolesøknader. Men det vil faktisk bli gjort unntak for små grendeskoler som foreldre oppretter hvis kommunen legger ned nærskolen deres på grunn av for lavt elevtall. Her har Senterpartiet, ved Åslaug Haga, satt sitt preg på regjeringens politikk. Og det kan Tånevig komme til å nyte godt av. I morgendagens kommunestyremøte vil et flertall bestående av Høyre, KrF og Frp i Søgne stryke Tånevig skole fra kommende års budsjett. Formell sak om stenging vil komme opp på nyåret, men når pengene er borte skal det mye til for at flertallet skal snu. Harme i Oslo

Fædrelandsvennen besøkte i går den lille skolestua helt vest i Søgne, på grensen til Mandal, 15 kilometer fra folk flest.- All støtte betyr noe for oss nå. Det er lov å tenke seg om, appellerer rektor Ellen Strand ved Tånevig skole.Nedleggelsen viser seg å vekke harme i de rødgrønne regjeringskorridorene, der skole- og distriktspolitikk er to sider av samme sak. Regjeringen akter i februar, uavhengig av Tånevig-saken, å fremme forslag om midlertidig endring av friskoleloven, der en unntaksbestemmelse verner om grendeskolene fram til neste valg.En travel statsråd Åslaug Haga (Sp) lot i går sin høyre hånd stå for snakkingen: - Grendeskolen er mer enn en skole, den er et samlingspunkt som skaper liv for hele bygda. Når man fjerner grendeskolen fjerner man bygdas midtpunkt, og det som er igjen kan lett forvitre, fremholder rådgiver Eia.Hjelpen fra hovedstaden ble godt mottatt i vestbygda i går: - Vi må se på alle muligheter, selv om jeg ønsker flest mulig offentlige skoler. Hvis det statlige tilskuddet blir redusert, vil det kanskje være mindre aktuelt for kommunen å legge ned, tror rektor Ellen Strand.Blir Tånevig friskole, altså privatskole, får kommunen tilsvarende trekk i rammetilskuddet. 85 prosent av fullt tilskudd overføres direkte fra Staten til den lille skolen. Som regel vil en nedleggelse da bli mindre lønnsom for kommunen. Lover millioner

Rådmannen opererte med følgende elevprognose for de kommende årene da han argumenterte for nedleggelse: 19 elever neste skoleår, deretter 11 og 12. Ifølge rektor må de siste tallene allerede justeres til 15 og 14 på grunn av tilflytting siste tiden.- Et par nye barnefamilier vil raskt pynte på statistikken, mener rådgiver Magnhild Eia fra departementet.Hun legger til at kommunen fikk 5,7 millioner kroner ekstra av de rødgrønne i forhold til Bondevik-regjeringens budsjett. Men i Søgne måtte pengene dekke gammel moro.- De kan absolutt ta høyde for nye millioner i ekstra tilskudd de neste årene, opplyser Eia, som dermed mener kommunen bør ha penger nok til fortsatt drift.For tre år siden var det «all time high» med 32 elever på Tånevig. Personalet tror tallet kan nå nye høyder hvis kommunen vil satse på utbygging, i den del av kommunen som ennå ikke har fått vann- og kloakkledning fram til husene.De har egentlig ikke fått noe som helst, men har holdt munn så lenge skolen får leve. Det politiske flertallet har stadig nevnt Tånevig i festtalene, for førsteklasses læremetoder og læringsmiljø.- Dette er bare kalkulatortrykking uten tanke på verdier og holdninger, tordner rektor Strand, som nå bruker betegnelsen «flertallstyranni».I tillegg til at bygda mister sitt eneste pulserende sentrum, må elevene påregne 40-55 minutters transport hver vei til Lunde skole.- Hva slags oppvekst får de her ute da, spør Marta Mørkve Aasen, klassestyrer for fjerde trinn. - Og hvem vil da flytte hit? vegard.damsgaard@fvn.no