BYKLE : Det er søndagskveld. Skumringen senker seg over fjellbygda Bykle. Det lyser varmt innefra det 40 år gamle menighetshuset i bakken ved hotellet.— Herre kom på nytt over menigheten her i Bykle, ber predikant Victor Fosseli med blikket vendt mot det platekledde taket i Klippen forsamlingshus i Bykle kyrkjebygd. - Ja, halvt hviskes, halvt sukkes det fra de sju pinsevennene i den romslige salen i gudshuset.Klippen pinsemenighet i Bykle er Aust-Agders aller minste menighet. Den har seks - 6 - medlemmer i alderen 60 til 90 år. I en søknad til Bykle kommune om kulturmidler nylig, heter det at lagets formål er å «Drive forkynning i nærområdet, slik at flest muleg tek mot Jesus.»Bare tre av de frammøtte denne søndagskvelden er medlemmer av Klippen. Det er ikke alltid så lett for 90-åringer å komme seg ut.Ei mor og datter fra Grimstad og Rysstad har også tatt veien hit opp. De synes predikant Victor er så god å høre på.På første stolrad, med opptaker koblet til predikantens mikrofonstativ, sitter Ingebjørg Byklum. Hun er ikke pinsevenn, men en vanlig, trofast kirkegjenger. Hun liker seg overalt der Guds ord blir forkynt, forteller hun. Ingebjørg tar opp alle møter i så vel Klippen som Byklum bedehus, Hoslemo bedehus og bedehuset i Trydal for Bykle Radio.Møtet i Klippen begynner på slaget seks. Døra inn til det vesle bakrommet er lukket nå. Predikant Victor Fosseli sov der i natt. Når de klippefaste først får en av sine kjente forkynnere til Bykle, blir det to møter i helgene. Da ligger nystrøket dyne klar på sofaen i den vesle stuekroken.Victor Fosseli og Solveig Torstveit (64) entrer podiet. De hekter de slitte gitarene over skuldrene.- Nå tar vi «Han tek ikkje glansen frå livet». Det er nummer 176. Den tenker jeg journalistene også kjenner, sier Victor smilende mot Fædrelandsvennens to oppsøkende.Gitarene er ikke helt samstemte, men rytmen og innlevelsen er som det sømmer seg pinsevenner. Solveig bor i Trydalgrenda noen kilometer lenger nede ved riksvei 9. Det er hun som styrer Klippen nå som foreldrene hennes Såvi og Elisabeth Torstveit er blitt for gamle. Det var de som grunnla Klippen pinsemenighet i Bykle, da de kom hit fra Skafså i Tokke for 40 år siden. På høyden hadde menigheten 16 brødre og søstre. Da var Knut Byklum og Såvi Torstveit eldstebrødrene.Klippen er pusset opp nå. Nytt panel skjuler maleriet på huntonittplatene bak veggen. På huntonitten står det skrevet at «korset er tomt, men Jesus lever». Turid Torstveit husker godt det. Nå bor hun i Bergen, men tar ofte turen til søsteren og Klippen i Bykle.Sangene og ordene bærer preg av at søstrene og brødrene ønsker at flere i Bykle må finne Jesus i Klippen pinsemenighet. Det synger de om: «Dypt i synd jeg sunket var»«Et hjerte tynget av sorg»«Tenk når jeg min frelser skuer»«Jesus frelste meg»- Vi er nærmere Jesus komme nå enn for 50 år siden.- Satan tar ikke fem øre for å drepe noen av oss. Men vi har Jesus, sier Victor.- Gud har ikke forlatt menigheten. Han har ikke forandret seg. Er det noen som har forandret seg, så er det oss, sier Victor. Predikanten er 58 år og ble selv «forandret» tidlig i livet. Han dro til sjøs som 15-åring og ble en stund overmannet av alkoholen.- Gud reddet meg, sier Victor Fosseli.Fosseli er en god predikant, synes Solveig Torstveit.- Han er en som er salvet av Gud og som er inspirert. Det er forskjell på predikanter, sier hun. Solveig Torstveit er 64 år. Hun har viet seg til Jesus og Klippen menighet, arven etter foreldrene.Med tull i håret og et ansikt uten sminke er hun som skåret ut av en gammel oppfatning om hvordan sterkt troende mennesker ofte ser ut.- Nei, det er vel bare tilfeldig at jeg har tull og slikt, smiler hun når Fædrelandsvennen spør om dette.- Nå kan folk kle seg som de vil. De kan sminke seg også, om det ikke blir for mye. Folk er ikke så innskrenka som før, sier hun og gir journalisten en klem til avskjed. Det var så hyggelig at Fædrelandsvennen ville komme.johs.bjorkeli@fedrelandsvennen.no