KRISTIANSAND: — Klart det er vemodig. Men vi hadde ikke valg hvis vi ville beholde merkenavnet vårt. Og det ville vi, sier Asbjørn Fredrik Asbjørnsen - femte generasjon i den tradisjonsrike bedriften.Han rusler rundt tobakkmaskinen som er i ferd med å trekke sitt siste sukk. De fem ansatte på maskinen - fire kvinner og en mann - har til sammen 150 års fartstid i bedriften.- Jeg begynte i 1959, den gang vi leverte rulletobakken i voksede esker. Klart det er en rar dag, sier Johan Horve mens han støvsuger maskinen for de siste tobakksrestene.Trøsten er at ingen av de ansatte mister jobben.Norge er blitt et for lite marked til å opprettholde dagens produksjon. Derfor flyttes den til Danmark - og altså inn i EU. På den måten kan reven operere friere og jakte på nye markeder.Det er tollsatsene for oss i annerledeslandet som har tvunget fram omleggingen, snarere enn den nye røykeloven. Men den kommer nok ikke til å gjøre livet enklere, den heller, sett med Asbjørn Fredrik Asbjørnsens reveblikk.Tobakkgiganten Mac Baren i Svendborg overtar produksjonen. Maskiner og pakkelinje er demontert på Vige og bygget opp i Danmark. Oppskriftene på sauser og andre hemmeligheter følger med på flyttelasset. De to blad leder-Asbjørnsen, Asbjørn Fredrik og Paal Bernhard, og mange av bedriftens nøkkelfolk har pendlet de siste månedene, for å bibringe danskene sin kompetanse.- Kundene våre vil bare merke en eneste forskjell. På pakkene kommer det til å stå «Made under authority of A. Asbjørnsens Tobaksfabrik AS», i stedet for bare firmanavnet vårt. Ellers blir alt som før, reven inkludert.- Hva betyr utflaggingen for arbeidsstokken?- Ingen ting. Ingen blir oppsagt eller permittert. Siden 1995 har vi drevet såkalt leieproduksjon. Det innebærer at vi bearbeider tobakk som andre fabrikker lager sigaretter av. Det er en helt annen produksjon enn å lage rulletobakk. Akkurat nå er det høykonjunktur. For kort tid siden ansatte vi femten nye medarbeidere, og vi jobber i døgnkontinuerlige skift, sier Asbjørn Fredrik Asbjørnsen.- Nå er årsproduksjonen 5-7000 tonn, det representerer nitti prosent av bedriftens samlede kapasitet - rulletobakk inkludert. Men dette er kontrakt-produksjon, og følgelig mer usikkert enn den jevne rulletobakkproduksjonen. Når en kontrakt er levert, vet vi ikke om det følger en ny. Fremtiden blir mindre forutsigbar enn vi er vant til, supplerer Paal Bernhard Asbjørnsen.Fortiden strekker seg tilbake til 1853, da tippoldefaren etablerte bedriften på 61 små kvadratmetre i et bolighus i Kvadraturen. På det tidspunkt hadde det allerede i nesten et halvt hundreår vært en blomstrende tobakkproduksjon i Kristiansand. Ingen vet nøyaktig når det startet, annet enn at tobakken kom fra Holland til Norge omkring 1600. Og tobakk den gang var skråtobakk.Tobakkindustrien startet ikke som fabrikker, snarere som små håndverksforetak i byens bakgårder. Veletablerte kjøpmenn hadde ofte egne tobakkspinnerier, for så å selge ferdigproduktene i sine egne kramboder. Rundt 1800 hadde Kristiansand tre-fire slike spinnerier, ofte kalt vinkler - etter det hollandske ordet for tobakkbutikk. Som regel ble de drevet av en mester, noen svenner - og vinkelgutter som sveivet rokken etter skoletid, ofte var de helt ned i sjuårs-alderen.I forrige århundre, både før og etter krigen, var tobakkproduksjon et viktig innslag i Kristiansands næringsliv. Bare i Oslo ble det produsert mer enn i stiftsstadens tobakksfabrikker.- Når var gullalderen for Asbjørnsen?- Det må ha vært før min tid, flirer Asbjørn Fredrik.Så hemper han seg, prøver å være alvorlig direktør.- Historisk sett har vi aldri solgt mer enn i de første årene på syttitallet. Men så kom reklameforbudet i 1975, sukker han.Reven forsvant fra annonsespaltene. Men ikke fra lokalene. Fortsatt lyser den fra taket av fabrikken på Vige. Departementet prøvde å få den fjernet, men mislyktes. Nå ringer folk og klager hvis et av lysrørene i firmamerket er slukket. Asbjørnsens rev er blitt en del av bybildet.- Det gav oss masse oppmerksomhet og reklame. Til og med utenlandske media kom for å rapportere om reven, de skjønte lite av all denne turbulensen, sier Asbjørnsen.Når denne reportasjen leses, er altså produksjonen overtatt av danskene. Men maskinen på Vige blir stående. Støvsuget, rengjort og overhalt.- Det kan jo tenkes at Norge en eller annen gang kommer inn i EU, sier Asbjørnsen. Kroppsspråket forteller tydelig hva han vil stemme i en eventuell folkeavstemning.Han håper det skjer raskt, kompetansen på Vige vil forvitre når den ikke holdes i hevd.Salget av rulletobakk har sunket i Norge, mest etter det dramatiske avgiftshoppet 1. januar i år. På den annen side har Asbjørnsen økt omsetningen i Sverige med sytti prosent i år. Ikke så rent få av pakkene vender nok tilbake til hjemlandet. Taxfree-salget har lagt på seg femti prosent.- Hos Winther i Hirtshals har de økt ukeomsetningen fra to hundre til to tusen pakker. Det er et marked vi gjerne vil inn på, sier Asbjørnsen.Inntil så lenge produserer altså fabrikken på Vige såkalt leieproduksjon. De lager tobakk-kvaliteter som andre fabrikker igjen lager sigaretter av. Vi har nylig ansatt femten nye medarbeidere. De fleste av de tretti andre har vært her i 20-30 år. - Mye har forandret seg gjennom årene, ikke minst holdninger?- Ja. Bestefar ble kalt en hedersmann, far var forretningsmann, jeg har en følelse av å være en kjeltring. Men vi produserer altså en legal vare. Alle ingrediensene vi bruker er godkjent av myndighetene. Før tilhørte vi næringsmiddel-familien i Kristiansand, sammen med CB, Ringøen, Sørlandschips og Mølla. Nå er vi støtt ut av det gode selskap.- Men dere vil overleve?- Det er jeg ikke i tvil om. Gjennom 151 år har vi klart oss. Vi har alltid vært små i den store sammenhengen. Men vi har klart oss. Det akter vi å fortsette med, sier Asbjørn Fredrik Asbjørnsen.