KRISTIANSAND: — Du må lære å snakke om både det gode og det vonde. Og så må du samle på alt det som er godt og legge det på vektskålen. Synes du ikke det, Tryggve?

— Jo, jeg er enig med deg i alt det du sier der, svarer ektemannen.

De vet hva de snakker om. Liv og Tryggve Kittelsen giftet seg 2. september 1944. — Siden har det gått veldig bra. Men vi er veldig forskjellige. Vi har gitt og tatt og gitt og tatt i alle disse årene, sier Liv.

— Og nå har vi grodd helt sammen, sier Tryggve.

Kom for sent

Torsdag feiret Tryggve (89) og Liv (84) bryllupsdagen. De skal snart ta imot gjestene når Fædrelandsvennen kommer uten å være invitert.

Liv har kaker som må gjøres klar og kaffe som må kokes, men rekker likevel å oppsummere 60 års ekteskap innen gjestene kommer.

Første gang de møttes var hjemme hos Livs foreldre. Livs far var direktør på Hunsfos og Tryggve hadde nettopp begynt som ingeniør på fabrikken.

— Og nå hadde min far invitert den nye funksjonæren på bridgeaften, forteller Liv.

Men Tryggve hadde sølt syltetøy på dressen før han dro.

— Så jeg ble forsinket og hadde syltetøy på dressen da jeg kom, forteller Tryggve.

— Jeg husker at jeg tenkte: «Stakkars gutt som kommer for sent når han er invitert hjem til sjefen.» Min far var nemlig veldig nøye med tiden, sier Liv.

Men Tryggve kom altså. Og selv om kanskje ikke førsteinntrykket var det beste, fikk de to etter hvert sans for hverandre.

— Det var noe veldig trygt og godt med ham. Og så var han utrolig morsom bak den stille masken, sier Liv.

Forskjellige

Liv og Tryggve har bodd på Gimlekollen siden 1964. Der bor de ennå og de klarer seg stort sett bra. De har to barn og forbereder selskap med familien til helgen.

Ekteparet kan forsikre om at det ikke er fordi de er så like at de har holdt sammen så lenge.

— Jeg har et veldig temperament mens han er rolig, sier Liv.

— Ja, du kan synge ut noen ganger, bekrefter Tryggve.

— Vi er uenige om både politikk og andre ting, men det er bare gøy med litt liv i leiren, sier Liv.

— Det har vel vært litt krangling også innimellom?

— Det er det vel i alle forhold. Det var en psykiater en gang som sa at hvis noen sier de ikke har kranglet, så enten lyver de eller så er det en som blir undertrykt. Vi har nok kranglet vi også, vi har i hvert fall hatt noen skikkelige diskusjoner, sier Liv.

— Man er nødt til å leve med sine kriser. Nå pleier man å gå fra hverandre, men vi har vært nødt til å jobbe oss gjennom det, sier hun.