— Vi må kanskje selge med noen gassmasker

Video ovenfor: Se hvordan forbrenningsovnen virker når studenter i fornybar energi og elkraft ved UiA tester sine selvbygde peko pe-ovner på Dømmesmoen i Grimstad.

AGDER: Hver dag i over 20 år har Paal Wendelbo (80) tenkt på forbrenningsovnen han konstruerte en gang på 80-tallet. Fra verkstedet sitt på Tromøy lager han stadig nye, forbedrete utgaver av den samme ovnen.

Peko pe er navnet på ovnen. Det var flyktningekvinner i Uganda som døpte den. Peko pe betyr "den som løser våre problemer".

Nå skal Verdensbanken vurdere om Wendelbos enkle konstruksjon kan bidra til å stoppe avskogingen i Afrika og endre husholdningsenergipolitikken. Av rundt hundre søkere til et pilotprosjekt , har Wendelbo og hans samarbeidspartnere indikasjoner på at de er blant de ti-15 søkere som gjenstår i konkurransen.

Les mer om Wendelbos prosjekt her.

Gir aldri opp

— Det er helt nødvendig at den blir tatt i bruk. Nærmest to tredeler av jordens befolkning har bruk for denne ovnen, mener Paal Wendelbo.

Derfor gir han aldri opp, selv om motgangen har vært betydelig.

Peko pe-ovnen er en enkel forbrenningsovn, satt sammen av et fåtall blikkdeler. Den er så enkel å produsere at lokale blikkenslagere skal kunne lage dem til innbyggerne i sine landsbyer.

Når den tennes opp innendørs, avgir den ingen farlige gasser. Dødsfall i forbindelse med matlaging innendørs er et stort problem i u-landene.

PEKO PE: Slik kan en enkel forbrenningsovn for matlaging i u-land se ut. Den avgir ikke sot og gasser og bruker ikke forurensende trekull. (Foto: bioenergylists.com)

Produseres i landsbyene

I tillegg brenner den biomasse, som gress, flis og avfall fra jordbruk og skogbruk. Det betyr at behovet for trekull som brensel går ned, og verdens skoger spares for massiv nedhogst.— Man er i ferd med å ødelegge hele skogen på grunn av trekull. Når du brenner trekull, mister du to tredeler av energien. Den går tapt i produksjonsprosessen og i ovnene som blir brukt. Dette må en nødvendigvis endre på, forklarer Wendelbo.

Afrikas kvinner går langt og sliter hardt for å finne ved til matlagingen. Med peko pe- ovnen kan de bruke andre former for brensel. Dessuten vil produksjonen gi arbeid til lokal småindustri.

— De fleste andre som jobber med liknende prosjekter vil ha billig produksjon i Kina. Men da tar du jo arbeidet fra folk andre plasser, sier Wendelbo, som har lært opp håndverkere lokalt til å lage den enkle matovnen.

IDEALIST: Paal Wendelbo vil ikke kalle seg oppfinner. - Det er bare naturlige prinsipper satt sammen på en fornuftig måte, sier 80-åringen om peko pe-ovnen (Foto: bioenergylists.org)

Bereist

Wendelbo er opprinnelig fra Telemark, men bosatt på Tromøy utenfor Arendal. Han er utdannet arkitekt, men har store deler av sitt liv jobbet for hjelpeorganisasjoner. Peko pe-ovnen har han introdusert i Zambia, Uganda, Mosambik, Etiopia, Kenya, Ghana, Senegal, Rwanda, Burundi, Tanzania, Kina, Danmark og Sverige.— Jeg bare ser at det er nødvendig, og en må jo bidra med ett eller annet hvis en har noe å bidra med, og stå på litt, sier 80-åringen.

Prøver i Kina

Nå får han drahjelp av Metallkraft-gründer Knut Henriksen fra Kristiansand.

— Tre milliarder mennesker i verden koker mat på en tresteinsovn, det vil si at de legger to steiner ved siden av hverandre og en bak. Dette gjør de innendørs, og det blir et forferdelig innemiljø. Det er en stor dødsårsak i disse fattige landene.

Gründeren prøver å kople Wendelbos teknikk med kontakter i Kina.

— Målet er å få en enkel ovnsteknologi ut i verden. Wendelbo er en stor idealist og har jobbet med dette i 20 år uten at det har tatt helt av, men det er udiskutabelt at ovnen fungerer, sier Henriksen.

Studentene

På Universitetet i Agder har studentene i fagene fornybar energi og elkraft lært hvordan de selv kan lage den enkle forbrenningsovnen, etter Wendelbos oppskrift.

— For å komme i gang får de tips om en hjemmeside på nettet hvor det ligger 45-50 ulike ovner. Så har de lov til å kopiere dem, eller finne på noe helt nytt. De kan være kreative, og det er de, forteller førsteamanuensis Henrik Koefod Nilsen ved institutt for ingeniørvitenskap ved UiA.

Øvelsen skal lære studentene om ideell forbrenning av fornybare energikilder.

Hvordan det gikk for studentene Ingunn Bjorå (Lillesand), Sindre Boge (Asker) og Knut Rike (Valle) kan du se i videoen øverst i artikkelen.