KRISTIANSAND: — Dette er bra for oss som bor under broa. Vi får muligheter til en god dusj i blant, sier Carmen. Hun er en av tiggerne i Kristiansand som den siste uken har fått muligheten til å bruke sanitærbrakka ved KMV-tomta. På en av de første skikkelige høstkveldene torsdag kom hun nydusjet ut fra brakka like etter at en stor delegasjon av frivillige hadde hatt befaring på stedet.
Har territorium
Gjennom den ortodokse presten Christoforos Schuff forteller hun at de er glade for å få muligheten til en dusj og å få rengjort noen klær i vasken. Den vesle brakka ved havna ser ikke luksuriøs ut. Likevel er det en del som har fryktet at for gode forhold for romfolk i Kristiansand vil gjøre at mange trekker til byen.
Schuff har reist til hjemtraktene deres i Romania, lært språket og satt seg grundig inn i deres skikker og tenkemåter. Han er sikker på at det ikke vil strømme romfolk til Kristiansand.
— De har sitt territorium. Det er ikke plass til særlig mange flere tiggere i Kristiansand. Kapasiteten er sprengt. Derfor vil det ikke komme altfor mange, sa Schuff da han torsdag kveld hadde møte med frivillige fra fem organisasjoner som skal ha tilsyn med sanitærbrakka, samt et par inviterte politikere og politistasjonssjef Ole Hortemo. Han fortalte mye om romfolket og deres livssyn og levemåte.
Romfolkets lov
Overfor Fædrelandsvennen utdyper presten hva han mener med at markedet for tiggere er mettet:
— Kristiansand er ikke en stor by. Det er en naturlig økonomisk tanke at det ikke er plass til ubegrenset med tiggere. Dette er sunt bondevett kombinert med romfolkets lov, Romania.
Han sier at de løser territorielle konflikter gjennom samtaler i et slags tribunal.
Politistasjonssjef Ole Hortemo var blant dem som fant denne opplysningen svært interessant. Overfor de frivillige la han ikke skjul på at det har vært kriminelle blant tiggerne i Kristiansand, men han la vekt på flere hadde vært i byen i flere år uten at det var noen grunn til å mistenke dem for noe galt.
- Viktig oppgave
— Dere har tatt på dere en viktig oppgave. Mange vil følge utviklingen rundt anlegget med argusøyne. Blir det mye søppel og forslumming, vil ordningen fort møte mye motstand, sa Hortemo.
En rekke frivillige fra organisasjonene Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Røde Kors, Den Ortodokse kirken, Kristiansand Domkirke og Stiftelsen Arkivet hadde torsdag kveld møte på Arkivet, der de etterpå kikket på brakka som inneholder toalett, dusj og tre vasker. Brukerne har selv fått ansvaret med å holde det rent, mens de frivillige skal føre tilsyn noen ganger i uken. Kristiansand kommune har brukt 300.000 kroner på brakka.
- Bedre forhold tiltrekker flere
Tor S. Utsogn er overbevist om at det vil komme flere tiggere til Kristiansand når samfunnet legger forholdene bedre til rette for dem.
— Jeg kjøper ikke en argumentasjon som sier at det ikke vil komme flere fordi det er fullt. Når vi legger forholdene til rette for tiggere, så vil det komme flere, sier gruppeleder i Fremskrittspartiet i Kristiansand, Tor S. Utsogn. Han mener samfunnet ikke kan sitte stille og se på det han mener er en stadig mer aggressiv tigging.
— Dessuten bør vi ikke bygge opp om tigging som en levevei. Fysisk og psykisk friske mennesker bør arbeide. De bør forsøke å få seg en jobb. Samfunnet vårt er bygd på arbeid og kompetanse. Derfor mener jeg det er at paradoks at vi skal legge til rette for et liv på gata. Jeg er helt sikker på at det vil tiltrekke flere, sier Utsogn.