Disse siste dagene har vært preget av uvirkelighet. Beskjeden om at Børge var død, kom så brått og brutalt. Vi vet at en polititjenestemann i operativ tjeneste kommer opp i krevende og tøffe situasjoner men at det skulle skje noe — nei — ikke med Børge.

Nå er han borte — han som levde så helt og fullt blant oss, og som så mange satte så pris på og var glad i. Dere nærmeste har mistet en som var umistelig og uerstattelig. En prest som jobbet ved radiumhospitalet i Oslo har skrevet en bok som heter: "Utlevert til livet".

Jeg tenker at Børge var utlevert til livet. Han levde. Han var så glad i livet, glad i de dagene som kom og gikk. Han hadde mennesker rundt seg han var glad i, og ting han likte å fylle livet sitt med. I dag kjenner vi på at det som har skjedd er så fryktelig vondt. At Børge skulle dø nå blir så urettferdig og meningsløst. For å være utlevert til livet, handler også om å være utlevert til hele livet - til alt det livet kan bringe med seg, også når det tragiske skjer. Der er vi nå. I sorg og smerte, sinne og fortvilelse, håpløshet og lammende trøtthet. I denne situasjonen skal vi snakke sammen, holde sammen, gråte sammen, minnes sammen, og ta vare på hverandre sammen.

Å holde ut det uutholdelige alene er: uutholdelig.

Hvor er så Gud oppi dette? Vi kjenner kanskje på behovet for å komme til Gud med klager og gråt og ropet om hvorfor - hvorfor Gud - lot du dette skje. Jeg tror ikke det er slik at Gud er årsak. At Gud har en skjult agenda eller genial plan bak denne tragedien. Slik er ikke Gud.

Det jeg ser og må erkjenne er at vi er utlevert til livet - men jeg vet også at Gud tar i mot og tåler våre rop og anklager, og at han kaller det for tro.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere. For meg er det en trøst å vite at når dagene er vanskelige å leve, når ting er tungt og mørkt så finnes det en som er annerledes. Som er sterk, som er trofast og full av kjærlighet. Denne mannen heter Jesus Kristus, den oppstandne — og han har makt til å følge oss gjennom alt.

Han sier: Jeg er med dere alle dager- inntil verdens ende. Og han sier: kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.

Disse ordene er det ikke alltid like lett å verken tro på eller hvile i og kanskje særlig ikke når livet rammer med harde slag. Jeg tror at han er der likevel, og at ingen er utenfor rekkevidden av Guds omsorg.

Nå må vi fortsette å sørge sammen og hedre Børges minne. Ja - vi er utlevert til livet - og i vårt livs historiebok står det at vi en gang kjente en mann som het Børge. Han ble bare 48 år gammel. Vi glemmer han ikke - vi må finne en vei videre — og vi ber og tror at Gud vil gå denne veien sammen med oss.