WALES: Sondre Kvivik (t.v.), John Teals og Tonje Kvivik i Wales i mai. Familien må reise ut av Norge for å treffe ektemannen og stefaren.
MINNER: Gunn Kvivik og barna snakker om ektemannen og stefaren hver dag. Skype hjelper dem å holde kontakt, og bildeminner er plassert rundt i huset ekteparet kjøpte sammen. Foto: Reidar Kollstad
PAPIRMØLLE: Gunn Kvivik har en tykk perm med dokumenter om ektemannens sak. ?Det tar på kreftene å være i denne papirmølla, sier hun. Foto: Reidar Kollstad
DEPRIMERT: Gunn Kvivik har vært mye deprimert, og var på et tidspunkt sykemeldt, etter at ektemannen ble stengt ute av landet. Foto: Reidar Kollstad

KRISTIANSAND: På Kokleheia i Kristiansand sitter Gunn Kvivik (43) alene igjen med barna Sondre (13) og Tonje (15). Amerikanske John Teals (56) er stefar og primær omsorgsperson for barna. For et drøyt år siden reiste han til USA for å feire thanksgiving med sine amerikanske barn. Siden har han ikke vært velkommen i Norge.

Deprimert

– Jeg gikk helt i kjelleren da han ikke fikk komme inn i Norge igjen

– Jeg gikk helt i kjelleren da han ikke fikk komme inn i Norge igjen. Det var som å miste ham. Jeg har aldri vært så deprimert i hele mitt liv, forteller Kvivik (43) til Fædrelandsvennen.

Ektemannen er nå bosatt i Burlington, USA. Mens barna er på skolen, forteller osteopat Kvivik familiens historie.

— John pendlet til USA hver sjette uke og var borte i tre uker av gangen. Dette gjorde han for å følge norsk lov.

Det Teals ikke var klar over, var regelen om at han ikke kunne oppholde seg i Norge mer enn seks måneder til sammen i løpet av et år. Dermed var han 4-6 uker for lenge i landet året før han søkte oppholdstillatelse, i følge Kvivik.

Utestenging

— John handlet i god tro. Han ville være lovlydig og respektere norsk lov, men blir behandlet som en kriminell og straffet deretter.

Straffen er utestenging fra Norge, som er gjeldende til november neste år. Etter det vet ikke paret hva som skjer. Listen med søknader, avslag og klager mellom John Teals, Utlendingsdirektoretet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) er lang. Det begynte med en søknad om oppholdstillatelse i mai 2007, etter at paret hadde vært samboende siden 2004. Søknaden fikk avslag grunnet kort varighet av samboerskap.

— Samboerskapet må ha vart minst to år sammenhengende, pendlingen ødela for oss. Det ironiske er at John pendlet av hensyn til loven.

Barnas reaksjoner

I sju år har Teals vært en del av Kviviks barns liv. De har ikke kontakt med sin biologiske far. I følge Kvivik var Teals den som tok barna med på trening, hjalp dem med lekser og lagde middag. Da han ble utestengt fra landet, slo det ut på barnas skolepresentasjoner.

— Min sønn, som hadde trent fire ganger i uken, sluttet med alle aktiviteter. Han ble ukonsentrert på skolen og det bekreftes fra lærer at han har det vondt. Min datters skoleprestasjoner har gått ned med én karakter i gjennomsnitt, sier Kvivik, som mener UDIs behandling av saken er brudd på FNs barnekonvensjon.

Den sier blant annet at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i slike saker. Teals advokat, Halvard Helle, mener UDI ikke har tatt familiens situasjon på alvor.

— Så lenge UDI har medgitt at John er en viktig primæromsorgsperson for barna, må de ta konsekvensene av dette, og ikke reagere med utvisning for noe som blir regnet som formalovertredelser. Dessverre er det et fellestrekk at barna i liten grad blir hørt i slike saker, sier Helle.

Hjem til jul

Barnas beste blir også trukket fram når ekteparet blir spurt om hvorfor de ikke flytter sammen i USA.

— Gunn og jeg tror det er best for barna å fortsette på skolen i Norge, svarer Teals over skype.

Klokken er 06:30 i USA. Han spøker med at han ikke har fått morgenkaffen sin ennå. Det tar ikke mange minuttene før spøk blir til tårer.

— Først og fremst er jeg imponert over hvor sterke både Gunn og barna er. Min drøm er å komme hjem til jul, og ikke miste en jul til, sier Teals.

- Teal forholdt seg ikke til reglene

Karl Erik Sjøholt, direktør for oppholdsavdelingen i UDI, sier de i sin vurdering har lagt stor vekt på Teals betydning for familien generelt og barna spesielt.

— Vi ser at han har hatt stor betydning for familien, derfor begrenset vi innreiseforbudet fra varig, som først var tilfelle, til to år. Hensynet til barnets beste skal ifølge barnekonvensjonen være ett grunnleggende hensyn, men det er klar rettspraksis for at dette ikke alltid skal være det avgjørende, sier Sjøholt.

Når det gjelder hensynet bak reglene om utvisning for brudd på utlendingsloven, begrunner Karl Erik Sjøholt dette med individuelle og allmennpreventive hensyn.

— Norske myndigheters behov for å opprettholde en troverdig utlendingsforvaltning gjør det nødvendig å reagere når en person grovt og gjentatte ganger overtrer regelverket.

Ifølge UDI-direktøren har Teal ikke, etter at han i 2009 ble forhåndsvarslet om utvisning, eller etter at han fikk endelig avslag på sin søknad om familiegjenforening ved UNEs vedtak av 21.12.2009, forholdt seg til utlendingslovens regler.

— Hvorvidt han fyller vilkårene for en tillatelse nå, vil ikke nødvendigvis være avgjørende for utvisningssaken og den senere søknaden om oppholdstillatelse, understreker Karl Erik Sjøholt.

  • Min sønn, som hadde trent fire ganger i uken, sluttet med alle aktiviteter. Han ble ukonsentrert på skolen og det bekreftes fra lærer at han har det vondt

  • Hensynet til barnets beste skal ifølge barnekonvensjonen være ett grunnleggende hensyn, men det er klar rettspraksis for at dette ikke alltid skal være det avgjørende