I 2008 gjorde Statens vegvesen en total rassikring for hele fylket, hvor alt ble gjennomgått av geologer. Trysbakkene var da et av stedene de ville sikre
Avdelingsdirektør Joahn Mjaaland i veivesenet vil bruke 150 millioner kroner på rasssikring langs E 39 ved Trysjorden i Søgne.

KRISTIANSAND: — Tryområdet på E 39 er området som er høyest prioritert, sa regionveisjef i Statens vegvesen region sør, Kjell Inge Davik, til fvn.no tirsdag.

Veivesenet vurderer tunnel mellom Try og Holmenfoss. Prisen er beregnet til 150 millioner kroner.

Farlig

Avdelingsdirektør Joahn Mjaaland i veivesenet vil bruke 150 millioner kroner på rasssikring langs E 39 ved Trysjorden i Søgne.

— Hvor farlig er det egentlig å kjøre der?- Trafikken går jo der. Statistisk er det trygt, sier Johan Mjaaland som er avdelingsdirektør i veivesenet.

— Vi har vurdert veinettet ut fra ras og flere andre aspekter. Noen veistrekninger har høyere grad av usikkerhet enn andre. Området ved Trysbakken er blant de strekningene vi ønsker å utbedre først, sier Mjaaland.

Han forteller at det er flere vurderinger som ligger til grunn når veimyndighetene rangerer veiene de ønsker å sikre mot ras: Hvor mange biler passerer, hvor ofte er det registrert ras, hvor store rasene er, hvor mange vegstengninger som er registrert og hvor lang omkjøring som kreves hvis veien stenges.

— Alle slike forhold ligger til grunn når vi gjør vår vurdering om hvor vi skal satse, sier Mjaaland.

— Er det egentlig ganske ufarlig å kjøre langs Trysfjorden – i den grad det er ufarlig å kjøre bil?

— Vi kan ikke garantere et rasfritt veinett. På denne strekningen har vi hatt én dødsulykke som var ekstremt uheldig og svært tragisk, med en mindre stein som traff en bil. Det er den eneste alvorlige ulykken jeg er kjent med. Ellers er det stort sett mindre stein som faller i grøfta langs veien. Andre større saker har vi ikke hatt, utover den nevnte ulykke kjenner jeg ikke til alvorlige saker på lang tid. Med de klimatiske endringer vi har sett i de senere år, med blant annet meget intense nedbørsperioder, må vi sannsynligvis regne med flere ras enn tidligere. Men statistisk er det få ulykker knyttet til ras. I de ulykkene jeg kjenner til er det stort sett biler som kjører inn i ras. Det er svært sjelden at bilene blir tatt av ras, sier Mjaaland.

Sikring

Avdelingsdirektøren forteller at staten bevilger cirka 500 millioner kroner årlig til rassikring på riksveinettet, og cirka 500 millioner kroner til fylkesveinettet. Forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2014 til 2023, som presenteres av fagetatene i slutten av februar, vil gi rammer for blant annet rasikring.

— Vi utbedrer stadig strekninger mot ras i Agder. Men hvis du kjører på Vestlandet og i Nord-Norge, og ser hvordan det står til der, så har jeg forståelse for at de har større utfordringer der, sier Mjaaland.