VENNESLA: 25. september, for førti år siden, var jeg på "the winning team" i den rådgivende folkeavstemmingen om EU som da het EF (53,5 prosent nei – 46,5 prosent ja). Men det som virkelig var den store begivenheten i mitt liv for førti år siden, sett i ettertid, skjedde fire dager senere: Åpningen av Telfords pub 29. september 1972. Telfords pub feirer 40 års jubileum lørdag. Det har sikkert kommet penere puber og barer til Kristiansand. Men Telfords som jeg husker Telfords blir de aldri. Her snakker vi sjel – en kulturinstitusjon.
Nå er det riktignok femten år siden jeg forsvarte hedersbetegnelsen stamgjest på byens første pub, men jeg stakk hodet innom for noen dager siden og jeg syntes det så kliss likt ut som i min storhetsperiode, da det i den mest hektiske tid ble tre stevnedager i lokalet (fredag, lørdag og søndag).
Jubileumsbok
Da jeg hoppet bakken ned nederst i Vestre Strandgate, i 1997, var Telfords 25 år. I anledning sølvbryllupet ble det gitt ut bok. I redaksjonen satt Ole Geir Feste, Arild Jakobsen og Atle Tveit. Her rapper jeg noen linjer fra forskjellige bidragsytere:
Finn Holmer — Hoven, redaktør:
"Telfords har også en erotisk dimensjon. Men som sjekkested skal den
Et erotikkens Fretexvisstnok høre til de mindre brunstige etter hva jeg hører av kolleger med betydelig fartstid i Kristiansands lysløype – nærmere et erotikkens Fretex".
Kjell Landmark, politiker:
"I Kristiansand ville selvsagt Johan Herman Wessen valgt Telfords Public House. Den anstendige pub. Det spesielle ved Telefords er at ølet og samtalen smaker best der".
Rune Belsvik, forfatter:
"Første gong eg blei nekta adgang til eit offentleg lokale var i ca 1983 på Telfords. Tru meg den som vil, men eg var så edru som eg nokon gong vil oppnå å bli. Derimot var eg utstyrt med ei sterk sjenanse og en svak fot som av og til slo seg saman og gav meg ein hakkete og svært ustø gang. Eg slapp ikkje inn. Då skjøna eg at der inne var det noko, som ikkje kven som helst fekk ta del i. Eg måtte komme tilbake ein annan gong".
Bjørn Enes, journalist:
"Om mandagen er det tomt, Om tirsdagen er det joggere. Om onsdagen
Om søndagen er det reparasjoner det bystyremøte. Om torsdagen er det korøvelse og Klubbaften. Om fredagen er det alle gamle kjente. Om lørdagen er det studenter og utenbys folk. Om søndagen er det reparasjon".
Alf Holmelid, politiker:
"Alle medaljer har ei bakside. For ein som aldri har gått på ein Start-kamp, har tv-fotballen vore eit stadig tilbakevendande irritasjonsmoment. Men også dette er ein del av miljøet som eg vil savne om det blei borte. Ein plass der det ikkje er noko å irritere seg over, ville kjede meg".
Atle Tveit, journalist:
"På Telfords er det ingen som snakker om å slutte å røyke. På Telfords pub er det ingen som snakker om å slanke seg".
Oddleiv Moe, journalist:
"Etter 25 års fartstid har jeg fortsatt til gode å se et basketak – bortsett fra noen ekteskapelige kilevinker. Puben må være et tryggere sted å oppholde seg enn i Domkirken. Ole Geir Feste har sagt det mest treffende: - Det er bedre å få ei for mye på puben enn ti i snuden på Tropical".
Kjøttdeig kr. 22.50!
Kr 6,75 kostet en halvliter i 1972. Jeg syntes det var i grøvste laget, men jeg reagerte overhodet ikke på at en kilo kjøttdeig samme år var priset til kr 22.50! For jeg var ikke opptatt av prisen på kjøttdeig –
den gang. Men ser nok i ettertid at jeg burde satt mer pris på mors kjøttkaker.
"Pøbben" – for det var entall – ble øyeblikkelige som fluepapiar for byens intellektuelle, eller de som trodde de var intellektuelle, pressen, lokalpolitikerne, musikerne (Åsmund Åmli – Telfords, Start og CB-yl), fotballidiotene og også spillere i Start. Det var på den tiden de spilte for knapper og glansbilder. Det ble etter hvert så dramatisk at Karsten Johannessen måtte innkalle dem til spillermøte etter han hadde fått en telefon om at guttene gikk på pøbben. Men trenerlegende la ikke ned noe forbud om å besøke Telfords. Men det måtte bare bli én pils! Sånn ble det – én pils – om gangen.
Det var en usynlig vegg mellom finkulturen og ballkulturen i den lange tarmen som var pøbben. De som var opptatt av å flytte bokstaver og som
Er det noen der inne som har fått Vest-Agders kulturprismuligens burde malt hus i stedet for malerier hadde sine meningsutvekslinger inne i tarmen, mens de som diskuterte spill i bakrom og overlappinger holdt til ute mot vinduet ved Vestre Strandgate. Men det var sjelden noen konfrontasjon mellom gruppene, bortsett fra når moroklumpen Svein Mathisen stakk hodet inn i tarmen og skrek:
"Er det noen der inne som har fått Vest-Agders kulturpris?".
At Matta hadde fått fylkets kulturpris var et hardere slag å svelge for dem innerst ved pianoet, enn da kaldblodsgampen Alm Svarten fikk tilsvarende pris på Østlandet.
Stengt!
Den eneste som klarte å få fram krigsstemning var høyrepolitikeren Steinar Olsen da skjenkebevillingen røk fra 12. mai til 2. juni 1997. En synlig beruset person var skjenket og en overstadig beruset person hadde oppholdt seg i lokalet:
"Vi ønsker ikke at skjenkestedene skal være et slags sovereir for berusede personer som ikke finner veien hjem", sa Olsen til Fædrelandsvennen.
"Fredagskvelden på puben er blant de ti beste i verden". Tenk en frifredag, der du kliner til og satser alt mellom bakkar og berg ut med havet. Du kommer til Telfords i perlehumør. Alt stemmer. Alle er der. Det føles slik. Folk du ikke har sett på lang tid har krøpet fram fra glemselen og rett inn i det røykfylte lokaler. Du blir salig og glad sammen med folk du liker. Det er god plass på Norge, men om fredagen på Telfords er det så trangt at du må røyke uten filter. Den blå røyken under taket er tettere enn skyene over Bergen. Du bestillere fire halvlitere om gangen og er med i sju samtaler samtidig. Du blir lei deg og forbannet når bakkemannskapene blinker med lysene. Det er stengetid. Det er på tide på sette nedslag".
Bokstavene er ikke mine, men kommer fra Svein Mathisen i jubileumsboka om Telfords i 1997. Min beste venn burde fylt 60 år søndag.