ARENDAL: – Det er to hensikter med prosjektet. Vi ønsker å se hvor mange flått som er infisert av Borrelia-bakterier og TBE-virus, og hvor mange mennesker som blir syke av smitten flåtten bærer med seg, forteller lege Harald Reiso ved Tromøy legesenter.

Svensk-Norsk

Senteret er foreløpig eneste norske bidrag til et svensk-norsk forskningsprosjekt. Den omfattende studien har som mål å samle inn 10 000 flått og prøver fra bitte personer. Det kan bli aktuelt å utvide innsamlingen til andre legekontorer på Sørlandet, basert på erfaringene fra Arendal.

– Det nye med dette prosjektet er at vi får et fullstendig risikobilde. Nå vil vi både undersøke den bitte personen og flåtten samtidig. Det gir oss et godt bilde av risikoen for å bli syk ved flåttbitt, sier legen.

Prosjektet kalles STING-studien i Sverige. Forholdene for flåtten er stort sett de samme i Sverige og Norge. Siden Tromøy er blant de mest utsatte stedene for flåttbitt i Norge, ønsker Tromøy legesenter å bidra til studien

– Fotografert og most

Selve undersøkelsen vil foregå ved at personer som blir bitt av flått, fortrinnsvis i Arendalsområdet, tar med seg flåtten til legesenteret. Personen svarer på et kort spørreskjema og får tatt blodprøve. Deretter sendes prøven og insektet til Linköpings Universitet i Sverige.

– Der blir flåtten avfotografert og most, for så å sjekke om den inneholder smittestoffer, opplyser Reiso.

Blodprøvene som tas analyseres for antistoffer. Antistoffer dannes av immunforsvaret etter at man har vært i kontakt med bakterier eller virus, og man kan se på antistoffene hva slags smitte de er dannet som forsvar mot.

Etter tre måneder kommer personene tilbake for en ny blodprøve. Ved å sammenligne prøvene tatt like etter flåttbittet med den siste blodprøven, kan forskerne se om kroppen har reagert mot eventuelle smittestoffer i flåtten.

Tror mange deltar

Legesenteret begynner innsamling av prøver til studien i begynnelsen av mai. Harald Reiso tror og håper at sørlendinger vil være villige til delta i prosjektet.

– Det er stor interesse for flåttproblematikk på Sørlandet. Jeg tror folk ser på det som positivt at vi får mer informasjon om risikoen ved slike bitt, sier han.

Reiso understreker likevel at personene som deltar i prosjektet ikke vil få noe informasjon om hva flåtten deres inneholder. De vil likevel få en bedre oppfølging enn normalt etter et slikt bitt.

Alle undersøkelser i forbindelse med prosjektet er gratis.