SIBIU/HERMANNSTADT: — Vi kan ikke ha det slik lengre. Jeg advarer nå sterkt mot barneekteskap. Det har vært vår skikk i lang tid, og med gode hensikter. Men det passer ikke slik vi lever nå, og det er på kant med loven, sier Florin Cioaba.

Slik har det ikke alltid vært. I 2003 skapte Dronning Marica og Kong Florin skandale da de inviterte til kongelig bryllup i den vakre fjellbyen Sibiu i Transylvania. Bruden var nemlig bare tolv år. Deres datter Ana Maria ville slett ikke gifte seg med sin 15 år gamle utkårede mann, og forsøkte å stikke av. Men seremonien ble gjennomført likevel.

Ni år senere har kongen endret syn på praksisen han forsvarte den gang. Han er en viktig leder for en folkegruppe med enorme utfordringer, og det er mye som må gjøres.

Flere konger

Det er mange såkalte sigøynerkonger. En av dem bærer sågar tittelen keiser, og er kong Florins onkel. Men kongen er den mest anerkjente av de to.

Florin Tanase Cioaba er sønn av Ion Cioaba, som i 1992 oppnevnte seg selv til konge over alle romfolk. Han fikk laget et septer og en krone i til sammen nærmere fem kilo rent gull i Italia, og inviterte 10.000 mennesker på fest. Selve kroningen fant sted i et kloster. Da faren døde, overtok Florin tronen. Ved siden av å være konge, er han pastor i en pinsemenighet, og en aktiv politisk figur. Han er blant annet visepresident i den internasjonale sammenslutningen av organisasjoner for romfolk, som jobber overfor EU-systemet.

SLAKT: Da Fædrelandsvennen kom på besøk, var Dronning Marica og to ansatte opptatt med å slakte en gris i bakgården. Foto: Kjartan Bjelland

Det er ikke godt å si hvor mange som støtter de ulike lederne. Romfolket i Europa er spredt på de fleste landene, og inndelt i både et kastesystem og en klanstruktur.Florin Cioaba er nyter anerkjennelse for sitt arbeid, men er også omstridt. Datterens barneekteskap og en lidenskap for å samle på limousiner er to av grunnene til at noen lar seg provosere.

Mistet jobbene

— Vi kommer fra en by sør i Norge, hvor en del romfolk har slått seg ned for å tigge. De lever på gaten. Kan du kanskje hjelpe oss å forstå hvorfor?

— Jeg er glad du spør. Vi må tilbake til den fryktede diktator Ceaușescus tid for å trekke noen linjer. Ham er det ingen grunn til å savne. Men den gangen, fram til revolusjonen i 1989, da hadde alle jobb i Romania. Også romfolk. Den gangen var vi likere stilt økonomisk, og vi kunne bo i byene om vi ville.

Florin Cioaba forteller om privatiseringsbølgen i de østeuropeiske landene gjennom 90-tallet og effektivisering i offentlig sektor.

— Du kan jo tenke deg hvem som mistet jobbene først. Vi er en minoritet i et land som slet med stadig sterkere etniske motsetninger. Mange av mitt folk har ikke tatt skolegangen alvorlig nok, og var dermed dårligere kvalifisert i mange yrker. Når du mister jobben midt i en periode med stigende boligpriser, mister du også huset.

Migrasjon

KONGE: Florin Cioaba bærer tittelen "King of Roma everywhere", som han arvet fra sin far Ion Cioaba (avbildet på maleriet). Han ser alvorlig på romfolkets utfordringer i Europa nå, og mener en kraftig satsing utdannelse er nødvendig. Foto: Kjartan Bjelland

— Folk flyttet på landsbygda og til bydeler som forslummes. Som du vil se, er våre fattigste bydeler ofte av nyere dato. Med stigende forskjeller og økende desperasjon, valgte noen å stjele og bryte loven. Vi fikk noen år, spesielt fra 1994 til 1996, hvor det var mye vold og uro. Mordbrann forekom i flere byer. Og nå nærmer vi oss det tidspunktet da europeiske land, først i sør, begynte å åpne grensene for migrasjon. Jeg vil du skal forstå dette bakteppet. Det var mange som følte de hadde gode grunner til å søke lykken andre steder.- Hvor dro de?

— Folk reiser der de kan forfølge sine drømmer. Mange dro ti Italia, Spania og Portugal de første årene. Frankrike og land enda lengre nord nå i det siste. Migrasjon er en rettighet. Bevegelsesfrihet er en viktig del av EU-samarbeidet. Men jeg vil ikke underkjenne problemene med dette.

Fire utfordringer

— Det forekommer kriminalitet?

— Ja, dessverre. Det skjer i alle folkegrupper. Heldigvis har vi straffeloven til å håndtere de sakene. Jeg vil at folk skal straffes hardt for hva de gjør galt. Men de skal ikke staffes for hvem de er.

Kong Florin mener romfolket har fire hovedutfordringer. Kriminalitet og andre sosiale problemer er en av dem. Bostedsproblemet en annen. Mest engasjert snakker han imidlertid om etnisk diskriminiering (mest i Romania og Ungarn) og utdanning.— Jeg møter få romfolk som har fullført skolegang. Hvorfor er det slik?

— Mange har ment at storsamfunnets utdanning ikke er viktig når det er ønskelig å bevare vår egen kultur. Men vårt folk må utvikle seg for å kunne overleve i det moderne samfunnet. Derfor er utdanning antagelig vår viktigste utfordring nå. Jeg er tilhenger av en obligatorisk skolegang for alle. Jeg vil at staten skal gjøre skolemateriellet gratis, slik at ikke økonomi hindrer skolegang for de fattigste. Til gjengjeld bør foreldre som hindrer barnas skolegang kunne straffes for det, sier han.

Oslos utfordringer

Nå sprer han sine synspunkter ikke bare gjennom pinsemenigheten sin, men også som visepresident i den internasjonale organisasjonen for romfolk. Den finske presidenten har sørget for finansiering til arbeidet.

— Situasjonen for romfolk på besøk er nokså ulik i vår hjemby Kristiansand og hovedstaden Oslo. Har du noen råd om hvordan det norske samfunnet bør møte romfolk som lever på gaten?

— Jeg møtte Europarådet i Strasbourg i sommer, og han norske lederen. Jagland? Vi har hørt om utfordringene i Oslo sist sommer. Jeg håper dere har et godt og rettferdig politi som straffer dem som stjeler, selger narkotika eller begår voldshandlinger. Men ellers vil jeg si at de fleste som kommer reisende er fattige mennesker som søker lykken i de rikere delene av Europa. Det er deres rett, og de bør møtes med respekt.