I videoen over kan du se hvordan utstyret på hodet til rotta Blackie registrerer den elektriske aktiviteten i hjernen. Foto: Glen Musk / Adressa

TRONDHEIM: Paret har vært med på å avdekke at mennesker ikke har én stedsans, vi har minst fire og kanskje ti. Det kan bety mye for arbeidet med å løse Alzheimer-gåten.

— Denne oppdagelsen vil få betydning for forskning på Alzheimer-sykdommen, for det er akkurat i dette området av hjernen hvor hukommelse og stedssans befinner seg, at de første sykdomstegnene for Alzheimer oppstår, sier Tor Stensola (32) som sammen med livsledsageren Hanne har bodd ti år i Trondheim.

I dag publiseres resultatene over åtte sider i ett av verdens mest anerkjente vitenskapelige tidsskrift, Nature.

— Vi føler oss utrolig privilegerte som har fått være med på dette, sier Stensola.

SLIK JOBBER HJERNEN: Dette er en grafisk framstilling av hvordan forskerne ser for seg at hjernen registrerer omgivelsene (til venstre) og lagrer dem i minnene (til høyre).

Gjennombruddet innebærer at forskere har fått en mye bedre forståelse både av hvordan stedsans og hukommelse fungerer i hjernen. De har påvist at det fins minst fire stedssanser og trolig ti – med klare paralleller til dagens GPS-system. Stedsansene samarbeider om minnene. Når et menneske ser eller husker et rom eller en omgivelse, avtegner dette seg som et detaljert bilde i hjernebarken. Siden 2005 har forskergruppen på seks ved Kavliinstituttet ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) jobbet med dette, og studiene er utført på rotter.

Alzheimer

Tor Stensola vet ikke på hvilken måte dette vil få betydning for Alzheimer-forskningen, ettersom det er grunnforskningen han og livsledsageren har vært med på.

Det viktigste i dag er at den økte forståelsen forskningsgjennombruddet innebærer, vil gjøre det lettere for dem som leter etter løsningen på Alzheimer-gåten.

Hukommelse

Et annet viktig faktum forskerne har avdekket er den tette sammenhengen det er mellom stedssans og hukommelse. På samme måte som lukter og følelser gjør at vi husker ting, gjør minnebilder av rom og omgivelser det samme.

Mennesket har minst fire separate kartsystemer, eller kartmoduler, som sammen utgjør stedsansen. Hver kartmodul har en helt spesifikk oppløsning med presisjon som spenner fra centimeter til flere meter på samme måter som moderne GPS'er.

Sjokkerende

— Det vi har oppdaget er sjokkerende. For mens resten av biologien i kroppen er både rotete og uorganisert, viser det seg at disse kartsystemene er ekstremt nøyaktige, sier Stensola.

ROTTER: Forskningen er utført på rotter ved Kavliinstituttet ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim.

Stensola og samboeren er allerede i gang med oppfølging og utdyping av resultatene de har oppnådd.Arbeidet er utført ved Moser-laboratoriet ved NTNU i Trondheim, et laboratorium med høy internasjonal prestisje og anerkjennelser med en rekke publikasjoner i internasjonale vitenskapelige magasiner. Prosjektet er finansiert gjennom et Advanced Investigator Grant som er gitt av Det Europeiske Forskningsrådet (ERC).

Prestisje

Normalt regnes det som høy prestisje å få presentert vitenskapelige "letters" i Nature. De er på cirka tre sider, mens "articles" – som er forbeholdt vitenskapelige gjennombrudd – er på fire til fem sider. Artikkelen kristiansandsparet er med på er på nærmere åtte sider.

— Hvordan skal dagen feires?

— Hehe, jeg er kraftig forkjølet og vi har ett barn på ett år som skal i barnehagen, så det blir nok ingen utskeielser på oss, sier han.

Begge to er fra Kristiansand, men de fant hverandre først da begge hadde flyttet til Bergen tidlig på 2000-tallet. Sammen flyttet de tiI New Zealand for å studere nevrobiologi og fullførte en Bachelor i Neuroscience ved University of Otago i 2007. Dette førte til mastergrad, også i neuroscience, ved University of Oxford i 2007-08. Siden da har de jobbet ved NTNU.