HOLE: – Jeg er veldig glad for at jeg fikk dra tilbake igjen, sier Jannike Arnesen til Fædrelandsvennen.
Hun smiler.
Vi møter lederen i Kristiansand AUF lørdag ettermiddag. Like etter at hun og far Svein Olaf Olsen har besøkt Utøya. Småjoggende kommer de bort til området hvor det store pressekorpset har tatt oppstilling.
Utøya bader i solskinnet ute i Tyrifjorden. Det er varmt og klappsalvene fra AUF-erne som igjen er samlet etter massakren 22. juli når oss på landsiden.
– Du virker lys til sinns, Jannike?
– Jeg er det. Jeg er veldig lettet over å ha vært der ute og fått litt perspektiv på dette selv.
Hun medgir likevel at hun var nervøs før gjensynet.
– Men når jeg kom ut på øya var det egentlig veldig godt – og trygt, på en måte. Det har vært en emosjonell dag, men det er også en tilfredsstillelse å ha vært der.
Smilte til ham
Fredag ettermiddag for en måned siden satt 19-åringen på kaia på Utøya da ferja la til. Etter terrorbomben i Oslo, ville hun reise tilbake til søsteren som var alene hjemme i Kristiansand.
Jannike Arnesen så politimannen med det store våpenet stige i land. Da han passerte henne, smilte hun til ham. Kort tid etter hørte hun de første to skuddene. Hun snudde seg, og så Anders Behring Breivik gå innover øya, klar for å fortsette massakren. Så ble hun ropt om bord i båten, som raskt la fra kai. I båten var blant andre AUF-leder Eskil Pedersen.
– Jeg var så mye nærmere enn jeg trodde. Gjerningsmannen passerte meg slik at jeg kunne tatt på ham, sier Jannike Arnesen.
Unnslapp
Lørdag var hun og far Svein Olaf Olsen tilbake på kaia på Utøya. De fikk en mer detaljert forståelse av hendelsen Jannike unnslapp med livet i behold.
– Du får en ny opplevelse. De bildene du har dannet deg i hodet skal korrigeres. Og det er, som Jannike sier, helt ufattelig hvor tett hun var på ham. Dette har vi aldri snakket om. I dag skjønte jeg det.
Mellom der han skjøt de to første, og der Jannike var, er det veldig kort avstand. Han kunne bare snudd seg rundt, og så …
– Men det nytter ikke å tenke slik. Han snudde seg ikke, sier Svein Olaf Olsen.
Slutt på grublingen
Jannike Arnesen sier det var helt nødvendig å se øya igjen.
– Du får en bekreftelse og en realitetssjekk i forhold til hukommelsen din. Når du har opplevd en slik krise er ting uklare. Hvor var jeg? Hva sa jeg? Hvor nærme var jeg? Nå blir det slutt på grubleriene, sier hun og legger til:
– Og så var det sol, og det var AUF-ere som satt i bakken når vi dro fra øya igjen – og det bildet var vanvittig flott. Når bakken er fullsatt, så er det god stemning på Utøya. Da smilte jeg, da var det godt.
Sammen gikk far og datter rundt på øya. Møtte alle de ni hun flyktet sammen med på båten. Så lysene, bildene og blomstene fra de etterlatte etter 69 drepte. Flere nære venner av Jannike Arnesen.
Annerledes
– For meg ble denne dagen helt annerledes enn jeg hadde trodd. Det ble utrolig sterkt, sier Svein Olaf Olsen og kjemper med å holde tårene tilbake.
– Vi er jo heldige som har Jannike her. Men så ser du at det står seks lys et sted. Det ligger blomster og beskjeder til dem som ikke er mer, og du tenker at der har det gått en mann rundt og henrettet folk som satt i klynger. Det var utrolig, vanvittig, sier Svein Olaf Olsen.
– Og det virker som om vi som er pårørende tar det mye tyngre enn de som var på øya. Oppe i hodet mitt er det nesten som ei atombombe. Jeg har aldri vært så trøtt, sier han.
Ekstra sterkt ble det fordi opplevelsene til hans egen far kom nærmere. Faren satt tre år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under andre verdenskrig. Svein Olaf Olsen skal nå også reise dit.
Også latter
Men blant de sterke opplevelsene på Utøya lørdag, var det også rom for latter og smil. Som da statsminister Jens Stoltenberg trodde Svein Olaf Olsen var en representant for Norsk Folkehjelp.
– Jeg fikk forklart hvem jeg var, og han fortalte at han hadde hørt om historien til Jannike. Det var godt å møte ham, sier Svein Olaf Olsen og smiler.
Datteren har fått svar på noen spørsmål. Nå skal hun videre. Hun har akkurat begynt på sykepleierutdannelsen og skal delta i valgkampen for Arbeiderpartiet.
Hun sier hun vil fortsette med å lese aviser, og følge dekningen av saken mot Anders Behring Breivik. Men hun er kritisk til medienes «heksejakt» mot politiet.
– De spør alle om de tok feil avgjørelser. Nå har man satt ned denne kommisjonen som skal komme fram til sin konklusjon. Da skal ikke en journalist komme og si at politiet skulle ha vært på Utøya en time før, sier en oppgitt Jannike Arnesen.
Kjærligheten
Når Fædrelandsvennen avslutter intervjuet, griper den britiske tv-kanalen BBC tak i far og datter. De spør henne hva som gjorde mest inntrykk, hva hun husker best fra Utøya fredag 22. juli.
– Det er all omtanken, medfølelsen og alle klemmene jeg fikk da jeg kom til Sundvollen etterpå. Om tjue år vil jeg ikke huske navnet til gjerningsmannen, men kjærligheten fra Utøya, sier Jannike Arnesen og smiler.