KRISTIANSAND: — Det er behov for mer forskning for både å finne fram til årsakssammenhenger og komme fram til tiltak mot tilgroingen av krypsiv i vassdragene på Sørlandet, sier Torun Lynnebakken til Fædrelandsvennen.Arbeidsgruppe

Hun er konsulent ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vest-Agder. En arbeidsgruppe ved avdelingen har sett nærmere på krypsivproblemene i landsdelen. Konklusjonen er at det er nødvendig å sette i gang et større prosjekt for å komme problemet til livs.- Krypsiv holder på å bli et ganske stort problem, sier Ørnulf Haraldstad, miljøvernavdelingens seksjonssjef for naturforvaltning. Rapporten fra forprosjektet forteller at gjengroing påvirker leveforholdene for vannlevende dyr og planter og reduserer vassdragenes verdi i friluftssammenheng.- Det er lagt ned store ressurser i vassdragene på Sørlandet for å bedre vannlevende organismers miljø, og for å tilrettelegge for flerbruk. Effekten av denne innsatsen reduseres ved den uønskede krypsivveksten.- Ja, hva betyr tilgroingen for bruken av vassdragene?- Hvis du for eksempel har sett Venneslafjorden eller noen strekninger i Mandalselva, så vil du se at dette er alvorlig. Det gror så tett med krypsiv at aktiviteter som folk er glad i - bading, padling og roing - blir hindret ganske kraftig. Fiske med flue, sluk eller garn blir håpløst å få til.- Hvilke tiltak kan være aktuelle for å bekjempe tilgroingen?- Vi har skissert flere løsninger. En av dem er mekanisk rensing av de tilgrodde områdene med jevne mellomrom. Men krypsivet kommer tilbake, så det kan bli nødvendig å gjenta rensingen med to-tre års mellomrom, sier Torun Lynnebakken.Mer forskning

Hvis man kan komme årsaken til krypsivveksten til livs, kan det bli mulig å iverksette mer permanente tiltak. Men når det gjelder årsak, så er vi ennå ikke kommet hel til bunns. Her må det mer forskningsinnsats til, sier Lynnebakken, men noen teorier har man allerede:- Mye tyder på at faktorer som vannkraftregulering, mulig klimaendring og i enkelte tilfeller overkalking av innsjøer er viktig for framveksten av krypsiv. Milde og fuktige vintre som vi har hatt en del år begunstiger trolig plantene. Redusert omfang av flom og frost begunstiger årsveksten. Vi har færre naturlige forstyrrelser i vegetasjonen.- Er ikke dette årsaker som det er vanskelig å gjøre noe med?- Jo, det kan du si. Men når det gjelder vannkraftregulering, kan vi se for oss at det går an å manøvrere vannføringen slik at vi etterligner de naturlige svingningene i vannføring gjennom året. Når det gjelder kalking, kan vi nok hente noe på doseringen. Hvis det bli kalket for mye, blir det liggende lag med kalk på bunnen som stadig utvikler karbondioksyd som denne planten trenger spesielt mye av. Men klimaet er det ikke så lett å gjøre noe med, medgir Torun Lynnebakken.Det er allerede søkt om midler til å starte et hovedprosjekt som skal ha som målsetting å finne årsakene til problemveksten av krypsiv og å begrense denne veksten. Både Lynnebakken og Haraldstad understreker betydningen av mer forskning. Her vil det være aktuelt å trekke inn ekspertise også fra andre miljøer enn fylkesmannens miljøvernavdeling.Sammensatt

— Hvis vi tenker geografi, så har vi egentlig fått undersøkt for lite. Vi har sett på store deler av Vest-Agder, men er klar over at problemet finnes både østenfor og vestenfor vårt område. Så når vi foreslår et hovedprosjekt, er noe av det første vi ønsker å avgrense problemet geografisk. Da vil det være naturlig å gå inn både i Aust-Agder og Rogaland, sier Ørnulf Haraldstad.- Men vi må nok bli mer spesifikke på årsak. Jeg tror nok bildet er ganske sammensatt, legger Haraldstad til.Etter hvert er man på lokalt hold blitt stadig mer opptatt og engasjert av problemet med krypsiv. Forprosjektet som nå er gjennomført, kom da også i stand på initiativ fra «Flerbruksplanen for Mandalsvassdraget».