Hvorfor ville du fortsette som politimester?

— Jeg synes det fortsatt er en del som er ugjort. Vi har jobbet mye med organisering i den perioden jeg har vært her.

Så det er organiseringen som trigger deg?

— Ikke bare organiseringen, men det å være et politi som oppleves nærmere innbyggerne. Folk er blitt flinkere til å kommunisere med politiet på nett. Vi ønsker å møte dem der. Vi har vært akterutseilt på dette området, men går inn i det for fullt nå. Det er spennende.

Hva er den indre driven din i jobben som politimester?

— Jeg synes det er morsomt å få organisasjonen til å fungere. Jeg liker å få forskjellige yrkesgrupper til å spille godt sammen.

Er du flink til det?

— Ja. Jeg synes selv at det er noe av den styrken jeg har. Det å få folk til å jobbe i team.

Hvordan skal jeg forstå bruken av ordet nærpoliti, når lensmannskontor etter lensmannskontor legges ned?

— Jeg tror at nærpolitiet vel så mye er en opplevelse av at politiet kommer når det trengs. For eksempel at folk blir tatt på alvor hvis de får et boliginnbrudd. At skoler som sliter med langing rundt skolegården opplever at forebyggende kommer og håndterer situasjonen. Det er ikke så mange som besøker lensmannskontor lenger.

Men en del gir uttrykk for at de ønsker et i nærheten.

— Det er klart at det er viktig å kommunisere at det ikke er selve kontoret som er det avgjørende. Jeg har inntrykk av at det er viktigere for folk at politiet er ute og patruljerer på kveldene enn at det er et kontor der. Den gamle lensmannen skulle håndtere alt. Dagens lensmannskontor står ikke til tjeneste for lokalbefolkningen døgnet rundt.

Ordningen med generell bevæpning ble nettopp forlenget. Hva tenker du om generell bevæpning av politiet?

— Jeg synes i utgangspunktet at politiet skal ha et sivilt preg. Et bevæpnet politi har ikke vært et ønske fra meg. Nå har vi hatt et væpnet politi i ett år og noe av den skepsisen jeg hadde er borte.

Hvorfor var du skeptisk?

— Jeg var for eksempel i tvil om hvordan det ville være for de ansatte å jobbe med pistol i beltet. Av de rundt 40.000 oppdragene distriktet har i løpet av et år, er det ytterst få som krever våpen. Jeg har også vært bekymret for uhell i forbindelse med bevæpningen. Rundt 150 av våre seks hundre ansatte er bevæpnet. Det har vært gledelig få vanskelige situasjoner.

Så nå er bevæpning bra?

— Jeg synes det er greit at den ordningen vi har nå fortsetter. Jeg hadde håpet at denne debatten kom opp i Stortinget. Jeg synes ikke det er noen god løsning med en midlertidig ordning når det gjelder bevæpning.

Hva var det springende punktet for at du snudde?

— Trusselvurderingen som PST gir oss. Den ligger i bunn. Jeg ser at en del skepsis har vært ubegrunnet. Så har jeg i større grad tatt inn over meg at vi har en skjerpet situasjon i Europa. Det spiller også en rolle at våre ansatte ønsker det. Vi har fått få klager fra publikum etter at vi fikk pistoler i beltet.

**Det har fra tid til annen blitt stilt spørsmål ved politiets etterforskning av seg selv. Hvordan synes du ordningen med

Kirsten Lindeberg 00010.jpg Foto: Reidar Kollstad

spesialenheten for politisaker fungerer?**

— For vår del fungerer den bra. Vi er glad for at vi har den. Vi er veldig raske med sende av gårde saker til enheten.

I hvilken grad opplever du at publikum har tillit til ordningen?

— Spesialenheten er helt utskilt fra politiet. Den skal se på om det er foreligger noe straffbart. Jeg må bare ta til etterretning at det i noen sammenhenger ikke er straffbart og at det i en del tilfeller fører det til at vi får satt fokus på politiets opptreden. Hvis jeg skulle ønske noe annerledes, så er det tiden enheten bruker på å behandle saker. Jeg tror en raskere saksbehandling hadde bidratt til at publikum fikk en større tillit til ordningen.

Det er relativt mye kriminalitet i Agder sammenliknet med andre politidistrikt. Hva tror du er årsaken til det?

— Noe har nok en sammenheng med vår nærhet til kontinentet. Det er mye smugling og kriminalitet relatert til dette. En annen ting vi gjerne skulle ha forsket på er om det er en sammenheng mellom levekårsindeksen og kriminaliteten. Det er nettopp slike ting det kan være spennende å se på. Det er også ei gruppe unge voksne i Kristiansand mellom 18 og 30 år som ikke fanges opp av skole eller arbeidsliv. Vi finner en del av dem i registrene våre.

Det har jo vært slik en stund. Kan det ha sammenheng med at dere er for dårlige til å forebygge kriminalitet?

— Nei. Ungdomskriminaliteten har gått ned. Det er gledelig og jeg mener det henger sammen med at vi har jobbet systematisk med dette. Her har Kristiansand kommune vært veldig gode medspillere.

Hva vil dere gjøre for å bedre kriminalstatistikken?

— Vi henter inn ansatte med analytisk kompetanse. Vi ansetter medarbeidere med samfunnsvitenskapelig kompetanse for å få bedre kunnskap om hvorfor kriminaliteten er så høy her nede og hvordan vi best mulig kan forebygge. Politidirektoratet er i ferd med å gi oss en mal på hvordan distriktet skal organiseres og dette er en type kompetanse vi får pålegg om å skaffe oss fremover.

Fire av tolv norske politimestre er nå kvinner. Mener du det er forskjell på en kvinnelig og mannlig politimester?

— Tja. Det jeg med glede har konstatert, er at det er forskjell på en kvinnelig og en mannlig politibetjent. De utfyller hverandre. Vi har eksempler på det her hvor begge sier at sammen er de dynamitt.

Men altså - kvinnelig politimester. Forskjeller?

— Jeg er litt usikker på om det er store forskjeller på en mannlig og kvinnelig politimester. Jeg tror det er større forskjell på ledere som har politiutdanning og de som ikke har det. Samtidig har jeg alltid fått høre at jeg har mye omsorg å gi bort. Det er nok typisk for kvinnelige ledere at de har et tyngre omsorgsgen enn mannlige ledere.

Er det problematisk for deg å ikke ha politibakgrunn?

— Jeg vil hevde at hvis du skal komme utenfra er det en fordel å være jurist. Jeg kjenner politiets rolle i samfunnet. Min tilnærming til problemstillinger er ofte slik at det finnes flere løsninger. I politikulturen har det alltid vært viktig å handle raskt. Politifolk er lært opp til å ha raske løsninger. Det er bra. Jeg kan godt være politimester, men egner meg dårlig til å være operativ på gata.

I den opprinnelige versjonen av denne saken skrev Fædrelandsvennen at politimester Kristen Lindeberg har lagt ned lensmannskontor i Agder. Det medfører ikke riktighet. Hun har tidligere foreslått å legge ned en rekke av dagens lensmannskontorer. Dette skal først sees på i 2017.