Det utgjør nær 10 prosent av de 390 stikkprøvene som er tatt av kraftfôr til storfe og andre drøvtyggere her i landet så langt i år 2000, skriver Stavanger Aftenblad. 17 av de positive prøvene hadde et innhold av kjøttbenmel (KBM) på over 0,2 prosent. Av disse igjen inneholdt fire prøver cirka en prosent KBM. Verdiene betegnes som høye. KBM i norskprodusert drøvtyggerfôr skal ikke forekomme. Paradokset er samtidig at det fortsatt er tillatt å benytte samme produksjonslinjer for drøvtyggerfor og annet kraftfôr. Seksjonssjef Hans B. Glende i Statens landbrukstilsyn mener derfor strengt tatt at bare halvparten av de 37 prøvene kan karakteriseres som direkte ulovlige.

To av stikkprøvene fra Felleskjøpet Agder Rogaland inneholder ulovlig kjøttbenmel, opplyser produksjonsdirektør Roar Fet.De norske stikkprøve— resultatene kommer for en dag samme uken som flere EU-land varsler eller setter i verk fullt forbud mot bruk av KBM i alt husdyrfôr. Landbrukstilsynets tall kom på bordet i går, etter at Aftenbladet ba om en nærmere redegjørelse for resultatene av KBM-holdige stikkprøver fra Felleskjøpet Rogaland Agder på Kvaleberget i Stavanger. En av prøvene viste seg å inneholde rundt en prosent KBM i en fôrblanding beregnet på kalver. En annen beite-forvariant for storfe inneholdt opptil en halv prosent KBM. Resultatet av stikkprøvekontrollene overrasker og bekymrer både Statens landbrukstilsyn og Statens dyrehelsetilsyn. _ Dette må vi gå inn i umiddelbart, sier Dyrehelsetilsynets direktør Eivind Liven til Aftenbladet. Han ble orientert om tallene mandag ettermiddag. Minimal risiko

_ Gjør disse funnene det nødvendig å revurdere risikoen for kugalskap i Norge? _ Det er noe jeg har vanskelig for å svare på, ettersom jeg foreløpig bare har

fått en muntlig orientering fra Statens Landbrukstilsyn, sier Liven. Han mener for øvrig det er lite realistisk å skulle forsøke å tilbakespore det aktuelle fóret til besetninger, fordi fóret etter alt å dømme allerede er brukt. _ Det er uansett svært liten sjanse for at dette fôret har inneholdt smitte, mener Liven, som peker på at norsk kraftfôr blir varmebehandlet over de kravene som gjelder internasjonalt. Liven viser videre til at Veterinærinstituttet i en rapport fra i vår har sagt at det er minimal risiko for smittespredning gjennom KBM, selv i en tenkt situasjon med kugalskap i Norge.

Seksjonssjef Hans B. Glende i Statens landbrukstilsyn karakteriserer resultatene av Landbrukstilsynets KBM-stikkprøver som overraskende og bekymringsfulle. Ifølge Glende ble det i fjor tatt i bruk en ny analysemetode som er mer nøyaktig. Dette kan være en del av forklaringen på økningen i KBM-positive stikkprøver, mener han. _ Det må vel bety at den nye metoden er mer nøyaktig. Og dette dreier seg uansett om ulovlige restverdier? _ Det er riktig, svarer Glende.