STJØRDAL:— Jeg ble meget overrasket over at bortimot halvparten av landsmøtets utsendinger mener at tiden nå er moden til et brudd mellom stat og kirke, sier Alf-Eivind Ljøstad til Fædrelandsvennen.Han er blant utsendingene fra Aust-Agder til landsmøtet, og tilhørte flertallet ved kirke/stat-avstemningen. Når så mange som 93 av de i alt 250 utsendingene på landsmøtet gikk inn for et brudd med staten allerede nå, mener han at det bl.a. må tas som uttrykk for sterke reaksjoner på staten overstyring av kirken.Ljøstad ser ikke bort fra at man under landsmøtet i Stjørdal kunne ha fått et flertall for brudd dersom ikke statsministerkandidat Kjell Magne Bondevik og partileder Valgerd Svarstad Haugland hadde gått ut så klart som de gjorde mot et slik vedtak på dette tidspunkt.- Personlig deler jeg flertallets oppfatning. For meg er det helt avgjørende hva kirken selv ønsker. Det blir avklart i løpet av et års tid. Derfor mener jeg at det ikke vil være riktig å vedta løsrivelse fra staten før vi vet hva kirken selv ønsker, sier Ljøstad. Han ser ikke bort fra at vi er inne i en utvikling som innebærer at KrF landsmøtet om to år med overveldende flertall går for brudd med staten.Går mot brudd nå
— Jeg skjønner utålmodigheten, men et skille mellom kirke og stat må utredes grundigere, og vi må vite mer om hva kirken selv ønsker, sa Kjell Magne Bondevik, og manet landsmøtet til ikke å gå for brudd. Også partileder Svarstad Haugland inntok samme standpunkt og advarte landsmøtet mot å gjøre vidtrekkende kirkevedtak i ergrelse over Ap-regjeringens handlinger.Andre nestleder Odd Anders With argumenterte for brudd. - Det er mer aktuelt med et brudd nå enn noen gang før, fordi vi har politikere i Storting og regjering som treffer vedtak i strid med kirkens egne ønsker, sier han.Også Jon Lilletun argumenterte for kirkens indre frihet. Men mener man må la kirken selv få komme til klarhet om hvorvidt den ønsker å beholde statskirkeordningen eller ta et brudd.