Rattkjelker ble solgt i tusenvis på 1950— og 1960 tallet, og den sto ofte øverst på alle ønskelister hos norske barn. Så forsvant rattkjelken nesten helt, men nå har den så smått begynt å bli populær igjen.

Ødelagte bakker

– Tidligere ble ingen bakker saltet, og snaut nok strødd. Den gang var det gode forhold for de akende på rattkjelke, men nå finnes knapt en bakke som kjelkene kan brukes i. Eneste mulighet er private

De 49 første utgavene fikk sitt eget skilt med produksjonsnummer på. Her er demomodellen fra Marnardal.

gårdsveier, mener Jarle Kleveland.

Han driver sitt mekaniske verksted på Marnardal, som tredje generasjon. Produksjonen av de håndlagede rattkjelkene er bare et kuriøst og ørlite biprodukt i bedriften, men en og annen leveres fra tid til annen.

Bare èn storprodusent

Rattet er selvfølgelig dreiet i tre. Foto: Roar Greipsland

Svein Fuglset, salgssjef ved Espegard AS i Hallingdal, lager tre ulike størrelser av rattkjelker, og bedriften er så langt han kjenner til den eneste i Norge som lager i litt større målestokk.– Vi startet produksjon av kjelker for seks-sju år siden og lager ca 4000 rattkjelker om året, opplyser Fuglset. Også de gammeldagse sparkene blir laget, i et årlig antall på ca. 3500. Tidligere laget også firmaet Fridtjof Nansen på Vegårshei kjelker, men firmaet som kjøpte dem opp gikk konkurs for flere år siden.

Jobb for pensjonist

Det var da Åge Kleveland, Jarles far, ble pensjonist i 2003 at kjelkeproduksjonen i Marnardal startet. Fra før hadde han en gang på 50-tallet laget en kjelke til sin yngre bror. Denne ble hentet fram som mal da etterspørselen startet i forbindelse med en lokal akekonkurranse på Laudal, men få av deltakerne hadde ordentlige rattkjelker til rennet som på det meste samlet rundt 200 kjelkekjørere.

Som ordentlig håndverk skal være, ble de 49 første kjelkene utstyrt med messingskilt, med produksjonsnummer og eierens navn. Nå har skiltene blitt så kostbare at Kleveland dropper det på grunn av den totale prislappen.

Bare far som klarer

Jarle Kleveland mekker noe av det mest norske på verkestedet sitt, men det er faren som skal ha æren for å ha satt produksjonen i gang. Foto: Roar Greipsland

En full arbeidsdag går med for å lage en kjelke. Men da forutsettes det at det legges opp som "masseproduksjon".– Prøv den som vil. Det er bare far som klarer å smi, og deretter lage en ferdig kjelke i løpet av en arbeidsdag. Der kommer mange tiårs erfaring inn i bildet, mener Jarle. Kjelken er litt tyngre enn de som ble produsert i Norge tidligere år. Og med økt antall kilo kjører den visstnok hakket raskere. Sikkert derfor rattkjelken er utstyrt med meier av fjærstål, fotbrems og solid støtfanger.