Karen Therese (t.h.), Inga Christine og Solveig Pauline vet hva som faller i smak hos jentene. Foto: R.KOLLSTAD
Søsken 00010.jpg Foto: Reidar Kollstad

— Mamma var eksepsjonell. Hun oppdro ni barn alene. Hun hadde alltid tid til oss, sier Karen Therese Ravnevand-Line.

I august i år døde moren etter tre års kamp mot kreften. Historien om moren og den store søskenflokken ble etter hvert fulgt av flere tusen sørlendinger gjennom bloggen «supermamma». Da legene i sommer ga den 55 år gamle kvinnen beskjed om hun hadde kort tid igjen, fattet barna en beslutning.

Karen Therese (t.v.), Solveig Pauline og Inga Christine dekker hele følelsesregisteret når de tenker tilbake på hva moren har betydd for dem. Foto: Reidar Kollstad

— Vi fortalte mamma at vi ville fortsette et arbeid som skulle være i hennes ånd. Vi ønsket å tilby en utstrakt hånd og tid til dem som måtte ha behov for det, sier Karen Therese.

Juleåpent

Først gråt moren. Deretter var hun tydelig på hva hun mente søskenflokken burde gjøre.

Julepresanger er en del av julaften. Her er Svenn Trygve, Paul Sigurd, Solveig Pauline, Inga Christine og Karen Therese på i ferd med å fylle opp nissesekken. Foto: R.KOLLSTAD

— Dere bør holde juleåpent. Arranger en julaften som er åpen for dem som trenger et sted å være.Søsknene smiler litt når de forteller dette. Et ønske fra moren er det samme som en befaling. Det var ingen vei utenom.

— Vi har alltid vært samlet hjemme hos oss i jula. Alle ni - med familier og kjærester. Hvis det ikke passet for alle å komme på selve julaften fant vi bare en dag i nærheten av den 24. desember som passet for alle. Dermed ble det ofte to julaftener på en del av oss, sier Solveig Pauline Ravnevand.

Loppemarked

«Det lille ekstra» ble navnet på den nye satsingen til søskenflokken. Søskenflokken bestemte seg for å selge noe av boet etter moren i et garasjesalg. Men da folk fikk høre nyss om det, var det mange som ønsket å bidra.

— Vi fikk telefoner fra kjente og ukjente. Jeg tror vi fikk «lopper» fra over 40 personer, så vi bestemte oss for å gjøre garasjesalget om til et loppemarked i stedet, kommer det fra søskenflokken.

Da loppemarkedet på Birkeland var over, satt søsknene igjen med 123.000 kroner - et godt fundament for å drive en liten organisasjon som Det lille ekstra.

— Dette søskensamarbeidet har hjulpet oss til å bearbeide følelsene våre etter at mamma døde. Det naturlige midtpunktet er borte, sier Thor Gustav Ravnevand.

Alt på ett sted

Når Ravnevand-flokken hadde fått oversikt over hva de hadde å rutte med, bestemte de seg for å arrangere julaften i Randesund bydelshus. Her har de festsal, lekerom, kinosal for de minste og kafferom. Alt samlet på ett sted.

De var mange og satt tett, men søsknene Ravnevand husker tilbake til mors jul som en lykkelig tid. Selv etter at barna er blitt voksne har de alltid hatt en dag i jula hvor alle har møtt hverandre. Foto: Privat

— Jul hjemme hos oss var ikke nødvendigvis veldig dyre gaver. Det var fellesskap, mat, hygge og tv-titting. Vi hadde nok ikke klart å samle hele søskenflokken hvis ikke det hadde vært for mammas forslag om en åpen julefeiring, sier Karen Therese Ravnevand-Line.- Hvorfor ikke?

— Det hadde nok blitt for tøft. Flere av oss har hatt bursdag etter at mamma døde i høst. Det har ikke vært så veldig lystige dager. Det at vi inviterer andre til å feire jul sammen med oss gjør nok at vi får fokuset bort fra vårt eget savn. Dette arrangementet er nok på mange måter en slags hjelp til selvhjelp, konkluderer søskenflokken.

Betydde mye for mange

Moren la seg ikke før midnatt og sto opp i femtida på morgenen for å forberede en ny dag. Det var middag på bordet hver dag, og hvis noen stakk innom var det mat til dem også.

Solveig Pauline (t.v.) og Inga Christine Ravnevand diskuterer hvilken julepynt som skal hvor. Foto: Reidar Kollstad

— I begravelsen til mamma fant vi ut at hun hadde betydd mye for mange. Mange flere enn vi ante, sier Solveig Pauline Ravnevand.Derfor slo søskenflokken på stortromma når det skulle inviteres til julefest. Hittil har 21 personer sagt at de kommer, mens flere er i tenkeboksen.

— De som kommer speiler mange deler av samfunnet. Alenemor, flyktninger, folk som opplever at de er ensomme og en som rett og slett ønsker å være her for å feire jul sammen med oss. Det er rom for mange flere, sier Karen Therese.

Ribbe og pinnekjøtt

Onsdag, lille julaften, begynte søskenflokken å pynte til julefest. Selve festen begynner klokka 13 i dag.

— Vi begynner med risgrøt med mandel i klokka 13.00, så går det slag i slag. Julemiddagen består av ribbe, pinnekjøtt og medisterpølse. De som kommer kan velge om de vil delta i forberedelsene eller bare sitte ned og ta en kopp kaffe mellom risgrøten og middagen. Det blir gaver og alt det andre som hører julen til.

Svenn Trygve og Karen Therese fikk juletreet i hus lillejulaften. Pyntingen skjer på kvelden før kvelden. Foto: Reidar Kollstad

— Så da blir julen akkurat som hjemme i Birkeland?- Ja, med ett unntak: Vi skal gå rundt juletreet. Det har vi ikke gjort før, smiler Karen Therese Ravnevand-Line.

Søskenflokken tar i mot etternølere med åpne armer. Det er bare å stille på Randesund bydelshus fra klokka 13.00 og utover.