..... sier Kjell Hjelmerud, programsjef i Kilden teaterhus, som fikk det i gave fra.... Foto: Steinar Vindsland
....hele ensemblet i musikalen "Tørst" i 1992. Bak fra venstre står den inntil nå hodeløse Hjelmerud ved siden av skuespiller og antikvitetshandler Steinar Endresen som solgte bronsehodet, videre står Ivar Mykland, Knut Østrådal og Lars Funderud Johannessen. Foran fra venstre sitter Ole Geir Feste og en noe skeptisk Rune Andersen. Av andre deltakere kan nevnes Henrik Rafaelsen, Ole Johan Skjelbred Knutsen, Hilde Hefte, Hege Enger, Per Gundersen, Jens Olai Justvik og Ole Bernt Kristoffersen og enda flere, men de er ikke med på dette bildet. Foto: Lars Hoen
Her er hodet på plass i hagen til Kjell Hjelmerud. Foto: Steinar Vindsland

— Jeg har mistet hodet, sier programsjef Kjell Hjelmerud ved Kilden, nå aktuell i komicomebacket til Tangakavalerene.

Han er blitt tipset av kavalerene under møte om neste sommers forestilling, om at Fædrelandsvennen er på jakt etter eieren av det mystiske bronsehodet. Så han ringer oss.

Men først:

Søndag publiserte vi første etterlysning. En tipser hadde sparket borti en fillete søppelpose ved inngangen til supermarkedet i Elvegata i Kristiansand. I posen var det ikke flasker å pante, som tipseren trodde, det var et stort hode i bronse. Så han tok det med seg hjem, bokstavelig talt under armen.

Og han kontaktet Fædrelandsvennen, som ba leserne om hjelp via nettavisen og Facebook. Tidligere kulturjournalist og en av Norges fremste kjennere av bildende kunst, Gunvald Opstad, fant trolig ut hvem som har laget hodet: en ikke særlig kjent kvinnelig kunstner fra Kristiania ved navn Elen Christensen.

Så «Tørst»:

For det er etter avslutningen av suksessforestillingene «Tørst» i 1992 historien begynner. En musikal som stilte med det man i ettertid kan konstatere må være det sterkeste laget av skuespillere, forfattere, musikere, sangere og glade amatører som har satt sine bein samtidig på en scene på Sørlandet. (se bildet)

Den var skrevet av Knut Nærum og Morten Holter, regissert av Alex Scherpf og tonesatt av Asbjørn Arntsen.

Hjelmerud spilte en av rollene. Og han skulle fylle 30. Hans daværende ektefelle, Elisabeth Smith (nå lærer og fylkesleder i Human Etisk forbund Vest-Agder) visste at Hjelmerud i lang tid hadde siklet på bronsehodet i antikvitetsbutikken til Steinar Endresen (som også spilte i «Tørst«).

— Men det var kjempedyrt, så jeg sørget for innsamling i hele ensemblet bak musikalen, forteller en lattermild Smith i dag.

I svært (u)høytidelige former ble bronsehodet overrakt en himmelfallen Hjelmerud.

Børst

— På sokkelen sto det at han het I. Dramstad, og det ble hevdet at han var en velgjører fra Hurum. I mangt et nachspiel med konsumering av børst har Dramstad på forskjellig vis vært i sentrum for oppmerksomheten og blitt gjort ære på, forteller Hjelmerud mens han blank i øynene stryker over den kalde bronse-issen.Den har stått i hagen, lenge på en sokkel, som ble stjålet for et par år siden, i det siste bare i hagen i Hjelmeruds hus i Kvadraturen.

— Bronsehodet har enorm affeksjonsverdi for meg. Tusen, tusen takk for at jeg fikk det tilbake, sier han, bøyer seg andektig ned og plasserer Dramstad akkurat der han har fristet sin tilværelse i regn, vind og snø i 22 år.

Hodet er tilbake på plass.

Men vi har fortsatt ikke samlet opp alle trådene.

For hvem var I. Dramstad?