KRISTIANSAND: I Løvsangervegen i Vennesla mottar mangeårig lovsangsleder i norsk frikirkelig miljø, Bjørn Aslaksen, sitatene fra Per Lønning og domkantor i Kristiansand, Andrew Wilder.

Aslaksen er lettere rystet over kritikken.

Andrew Wilder sier i et intervju med fvn.no at den moderne lovsangen i frikirkelige møter er en kunstig måte å skape hengivenhet på, og bidrar til en transelignende rus uten ekte gudsopplevelser.

— Det er generaliserende. Lovsang er jo heller ikke en sjanger, men et hjertespråk, og formen kan variere veldig, fra enkel kassegitarsang til fullt orkester, sier Aslaksen.

Han har skrevet et stort knippe av de mest kjente lovsangene som brukes i norske frimenigheter i dag, og gitt ut en rekke lovsangsplater de siste 20 årene.

— Alt kan bli en vanesak og et rituale, men du kan ikke si at de som synger salmer i en kirke bedriver en mer "ekte" tilbedelse enn de som synger "Jesus, jeg elsker deg," i en frimenighet.

"Fattigslig"

Bakgrunnen for lovsangsdebatten er biskop emeritus Per Lønnings uttalelser til NRK i forbindelse med lanseringen av en ny salmebok:

- Jeg er redd for at noe av det (salmene i kirken, red. anm.) står i fare for å gå tapt hvis vi faller for dette som i dag kalles lovsang og som er et uendelig fattigslig fenomen sammenlignet med bibelens ord, sier biskop emeritus Per Lønning til NRK.

Lønnings bekymring deles av domkantor Andrew Wilder i Kristiansand:

- Det er subjektive setninger som repeteres og synges gang på gang. Men det kan jo bety noe for noen, selvfølgelig. Men som salmelitteratur holder det ikke. Du kan ikke referere til dette som poesi, sier Wilder til fvn.no.

— Jeg har problemer med å ta denne kritikken alvorlig, sier Bjørn Aslaksen, som mener det vitner om at kritikerne ikke kan ha undersøkt hva lovsang dreier seg om.

Enkle ord

— Det er bare Gud som ser inn i et menneskes hjerte. Det å bedømme andre ut fra en form og en stil, synes jeg ikke vi bør gjøre.

Bjørn Aslaksen synes det er underlig at Lønning kan referere til lovsang som et "fattigslig fenomen":

— Det er noe med den enkle lovsangen som er så enkel og direkte at den ikke appellerer til vår forstand og kunnskap, men til det barnlige i oss. Vi er blitt Guds barn, og gir enkle uttrykk for store sannheter.

Han trekker frem et eksempel fra hverdagslivet:

— Når jeg sier til min kone "jeg er veldig glad i deg", så er det jo ikke banalt, selv om det er enkelt. Det er fra mitt hjerte, og det gjør noe med både henne og meg, sier Aslaksen.

I likhet med lovsangskollega Per Søetorp ønsker også Aslaksen å henvise til bibeltekster:

— Les tilbedelsen i himmelen fra Åpenbaringen 4, sier Aslaksen, og siterer:

Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans:

Hellig, hellig, hellig

er Herren Gud, Den allmektige,

han som var og som er og som kommer.

Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierskranser fram for tronen og roper:

Verdig er du, vår Herre og Gud,

til å få pris og ære og makt.

For du har skapt alt,

ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

— Jeg tror på et uttrykk som er forskjellig. Bibelen inneholder et mangfold av tekster, også dype funderinger og stor litteratur. Men jeg vil understreke at det er bibelsk belegg for de enkle sangene også, konkluderer Aslaksen.