VENNESLA: — Vi som politikere hadde mer makt i det politiske systemet før, sier Kåre Håverstad (bildet), 65 år gammel veteran fra Arbeiderpartiet som nå tar steget ut av lokalpolitikken.Det politiske mennesket har vært aktiv kommunepolitiker siden 1965. Det vil si mer enn halve livet. Han var ute en periode fra 1991 til 1995, men kom sterkt tilbake etter forrige valg.Håverstad har fulgt utviklingen i lokaldemokratiet på nært hold gjennom disse drøyt 30 årene.- Vi har nok makt nå også. Men det er ikke så lett som før å utøve den. Jeg savner som politiker tid til å drive langsiktig tenkning og planlegging, sier Håverstad.Detaljer

Han var en av politikerne som satt i kommunestyret i 1969 og måtte grave seg ned i sakene og sette seg inn i detaljene. Sentraladministrasjonen besto av et fåtall mennesker under rådmannen. Det var begrenset hvor mye papir og utredninger de klarte å produsere. Det politiske livet var nok mer folkenært før.Da behandlet kommunestyret det som i dag betegnes som fillesaker, og som for lengst er delegert til byråkratene. Slik som lønnsoverenskomster mellom partene i arbeidslivet, små tilleggsbevilgninger, innkjøp av småting til en avdeling, ansettelse i alle stillinger helt til kontorassistenter og rengjøringshjelp, for å nevne noe.Delegert

— Delegeringen har kommet veldig langt. I dag får politikerne mest utredninger, konsekvensanalyser og hva det heter alt sammen. De daglige tingene som lokalpolitikerne før tok seg av, utføres nå av byråkrater som er betalt for å gjøre denne jobben, sier Kåre Håverstad.Før holdt politikerne på med små detaljer innen ulike saksfelt.- Det gamle sosialstyret behandlet saker om enkeltpersoners bidragsbehov, nær sagt om en mann skulle få penger eller ikke. I dag skjer det administrativt. Skolesjefen hadde en helt annen posisjon og var veldig sterk. Skolestyret hadde 21 medlemmer. De bestemte i realiteten alt om skolesektoren. Bygningsloven var en langt enklere lov enn dagens lovverk. Og rådmannen var ikke så enerådende som nå, sier Håverstad.- Så var det også mange flere utvalg som engasjerte mange flere mennesker på ulike felter - helt ned til friluftsråd og beiteråd, husker Håverstad.I floraen av folkevalgte utvalg er det kuttet. Nå er det krympet inn til tre store underutvalg under kommunestyret. Det skal utvides til fire kommende periode. I tillegg er det en del mindre utvalg, som valgstyre, klagenemnd for å nevne noen.Utredninger

Samtidig med at beslutningen i enkeltsaker innen flere og flere områder er blitt delegert til byråkratene gjennom omfattende delegeringsreglement, får politikerne stadig flere dokumenter å lese. Det er ingen tvil om at byråkratiet produserer papir i lassevis:- Vi fikk en bunke dokumenter for hele året, som var så stor, sier Håverstad og åpner kløften mellom tommelfinger og pekefinger fire-fem centimeter.- Når vi ser det tilfanget av dokumenter som vi får nå, må jeg si at det stiller store krav for å følge med i alt og holde tunga rett i munnen. Det er utredninger om alt mulig, og det må jo koste veldig mye penger å lage alt dette, sier Håverstad, som beskriver samfunnet i dag som mye mer komplisert enn for 30 år siden.- Detaljeringsgraden er mye sterkere nå. Hvert areal for eksempel i kommuneplanen skal ha sin spesielle funksjon. Reguleringsplaner er klare styringsredskaper. Politikerne har muligheter til å endre slike planer, men det er ikke lett. I enkelte sammenhenger kommer øvrige styringsorganer inn i bildet, slik som fylkesmannen, og det kan vanskeliggjøre endringer som en ønsker, sier Håverstad.Samtidig har rammebudsjettering blitt innført over noen år. Det gir politikerne mindre reelt innsyn og påvirkningsmulighet under marsjen.Maktbalanse

I «de gamle, gode tidene» i Vennesla var det Arbeiderpartiet som styrte grunnen. Da hadde Ap rent flertall i kommunestyret og utviklingen i bygda ble meislet ut på partimøtene. Nå er det en maktbalanse i bygda, hvor ingen partier har rent flertall.- Arbeiderpartiet brukte makt for å gjennomføre de tingene som partiet mente var viktig for kommunen. Da var saksbehandlingen mye mer orientert mot parti- og medlemsmassen enn nå. Nå er dette liksom for de folkevalgte og ingen andre, sier Håverstad som legger til i en forsiktig bisetning at han gjerne skulle tenkt seg tilbake til den tida.- Men det er definitivt historie, legger han til og erkjenner at teknisk samarbeid må til for å gjennomføre ting. I det ligger kompromisser, og dermed er man fort på akkord med holdninger.Håverstad mener også at politikerne før hadde mer tyngde enn i dag. De gamle veteranene da Håverstad selv var ung politiker, Ap-kjempene Engly Lie og Sverre Wennesland, var ruvende politiske skikkelser med stor respekt langt utenfor både partilokalet og herredshuset.- En av de store sakene vi behandlet for omkring 30 år siden, var sentrumsplanen. Rundt den var det mye diskusjon. Men også om en slik sak betydde det mye hva veteranene sa, erindrer Kåre Håverstad.