LILLESAND: — Det er kysten som har vært sterkest bosatt til alle tider. Vi har all verdens ulike kulturminnetyper, vi finner dem fra de ytterste skjær til elvemunninger, sier Kirsten Hellerdal, leder for kulturvernseksjonen i Aust-Agder fylke. Hun var foredragsholder på møtet i Lillesand.
Særlig er det to typer kulturminner det er aktuelt å ha et øye med. Det ene er det stadig større antallet skipsvrak som blir funnet, det andre er gravrøyser i rullestein. Av disse gravene er det nok oppunder 100 i hvert fylke.
— Når det gjelder skipsvrakene, er alt annet enn å svømme over og eventuelt fotografere ugreit. Enhver berøring er forbudt etter kulturminneloven. Gravrøysene er ikke så sårbare, men å flytte på stein er helt ulovlig. Og de fleste mennesker synes jo disse gravrøysene er en stor berikelse, det er interessant enten du ser dem fra leia eller går på land, sier Hellerdal.
— Ofte ligger røysene på markante nes og topper og forsterker landskapsprofilene. Mange utstråler makt og viser at «her er det noen som har vært før! Ikke prøv deg!» smiler Hellerdal. De fleste har nok vært bygget i en grav-sammenheng, men det kan også være at noen har vært laget rett og slett for å vise leia, legger hun til.
Naturoppsyn, renovasjon og ulike skjøtselsoppgaver har tradisjonelt vært jobbene til Skjærgårdstjenesten. Oppsynsoppgaver som blir utført på oppdrag fra Statens Naturoppsyn. Nå skal altså oppgavene bli flere. Og på møtet i Lillesand var interessen stor.
Statens Naturoppsyn har i alt 40 kontorsteder i Norge. Kontoret i Lillesand, som drives av Carl Erik Kilander, har som en av oppgavene å gi faglig støtte og veiledning til Skjærgårdstjenesten. De totalt åtte driftsenhetene i de to agderfylkene drives av kommunene.
Med på møtet i Lillesand var både representanter for fylkesmenn og fylkeskommuner pluss Agder politidistrikt og Kystvakten. Og selvsagt Skjærgårdstjenesten.