Klosterliv har årtusenlange tradisjoner. Ideen om å leve sammen, i et åndelig og materielt fellesskap, skildres allerede i Apostlenes Gjerninger, om hvordan de kristne i Jerusalem «hadde alt felles». Og et annet sted, i 1. Korinterbrev, om hvordan andre valgte å leve ugift for å vie seg til et liv i Guds og medmenneskers tjeneste.

De tidligere klostrene ble en motvekt til verden, ofte anlagt i stille, tilbaketrukne omgivelser, og det er kanskje denne forestillingen som fremdeles lever — selv om klostrene raskt ble viktige samlingsplasser, fordi de ble kombinert med skoler, herberger og hospitaler, og ble sosiale steder.

Norge har ikke de store klostertradisjonene. Det vil si: Vi mistet dem med reformasjonen. Fra 1800-tallet begynte de å dukke opp igjen, men tradisjonsrike klosterbygninger slik katolske land er rike på, mangler vi i stor grad, annet enn som ruiner og rester.

Småbruksnonner

Nå er det nytt liv på gamle tufter, som på Tautra, en øy i Trondheimsfjorden, der tjelden i sin svart-hvite drakt har fått selskap av en håndfull ditto kledde cisterciensernonner. De synger tidebønner syv ganger daglig, når de ikke holder kulturlandskapet i hevd eller lager såpe av urter og eteriske oljer. I påvente av nytt kloster bor nonnene på et gammelt småbruk på øya.

Dit, til Tautra Mariakloster, ønsker også folk seg for noen få dagers hvile og bønn. Dette kalles retrett, men er ingen tilbaketrekning i mer defensiv forstand. Heller en tid for å se på sitt eget liv fra en helt annen vinkel, eller - som det står på klosterets hjemmeside: «En slags pilegrimsreise for å finne Gud».

Pågangen er stor, man har bare ett rom tilgjengelig for dem som ønsker retrett og det bør reserveres god tid i forkant. Nonnene har ikke satt noen pris pr dag, men ber om en liten gave. Flere rom blir det når det nye klosteret fullføres, det skal stå ferdig til neste år etter at grunnsteinen ble lagt 8. mai ifjor av dronning Sonja.

Også andre klostre byr på slike retrettmuligheter, blant andre karmelittnonnene i Tromsø og dominikanerinnene ved Lunden Kloster i Oslo.

«Noen ganger er det viktig å trekke seg tilbake fra hverdagen», skriver St. Josephsøstrene av Chambéry, som har opprettet et eget retrettsenter på Nesøya sammen med Maristpatrene. Dit ønsker man medlemmer av alle trossamfunn velkommen til retretter i taushet med god tid til stillhet og personlig bønn og anledning til daglig åndelig veiledning.

La oss først be

Legger du kursen sørover, er klostrene flere - akkurat som mulighetene. Vil du ha den rolige klosteratmosfæren, finnes det klostre som for eksempel fransiskanerklosteret på Monte Mesma i Piemonte i Nord-Italia. Da journalisten Rune Wikstøl tilbragte en uke der, bodde åtte fransiskanerbrødre i alderen 26-86 år der.

— Man kan bo der noen dager, en uke, som jeg gjorde, eller lenger. Det er bare å ringe på forhånd. Som gjest spiser man alle måltider med munkene i det gamle refektoriet, der alle munkene sitter langs langveggene, mens maten er plassert i sentrum av rommet. Man kan også delta i messene, om man ønsker det. Ellers er det opp til en selv om man bare vil sitte i hagen og kontemplere, vandre i hagegangen under vinrankene, slå av en prat med munkene når de jobber, eller ta noen utflukter i omegnen. Betalingen er grei: Det blir en sak mellom deg og Gud. Du legger penger i kassa når du drar - så mye du selv vil. Ingen sjekker beløpet, forteller Wikstøl.

Klosteret, som ligger på toppen av fjellet Mesma, er fra 1600-tallet, og er bygget over ruinene av et slott fra 900-tallet. Fra togstasjonen, i en liten landsby et par timers reise fra Milano, var det en hel dag å gå gjennom skogen. Den yngste av brødrene var ennå ikke tatt opp av ordenen, han var der for å få undervisning og se om dette var noe han ville med resten av livet sitt. Hva trodde han at han ville? Svaret hans var som følger:

— Preghiamo, poi vediamo - las oss først be, så får vi se....

Låser porten tidlig

Ifølge den katolske kirkes hjemmeside, www.katolsk.no, driver svært mange av klostrene i Italia klosterpensjonater - i en god gammel tradisjon helt tilbake til middelalderen. Da søkte nemlig pilegrimene seg gjerne til klostrenes gjestehus, der besøkende kunne overnatte og få servert måltider i atskillig fredeligere omgivelser enn de mer verdslige vertshusene langs landeveien...

De ligger ofte midt i hjertet av landets store reisemål, enten det er Roma eller ved Gardasjøen, og har som regel forholdsvis lave priser - sammenlignet med hoteller. Ifølge et anbefalt nettsted - det svenske www.klosterresor.nu, som også kan hjelpe med booking for en rimelig penge - ligger prisene fra 200 kroner pr natt og opptil 500 kroner, avhengig av standard og beliggenhet. I Roma er prisene høyere, fra 350 til 750 kroner pr person.

Rommene kan ofte være spartanske, men alltid rene og fine, ifølge katolsk.no, som anbefaler å sende en faks eller ringe. De fleste steder er det iallfall noen som snakker engelsk. Det kan lønne seg å reservere plass god til før reisen, særlig på sommeren. En forskjell fra hoteller er det riktignok: Mange av stedene har definerte «innetider», og da låses porten!

Nå er det ikke den helt store, romantiserte klosterstemningen over mange av disse klosterpensjonater. Det er mer pensjonat enn det er vievann og røkelse, ifølge katolsk.no, som særlig anbefaler bøkene «Bed and blessings, Italy - A Guide to Convents and Monasteries Available for Overnight Lodging» (Paulist Press) og «Lodging in Italy's monasteries» (Anacapa Press). Begge bøkene kan bestilles hos den katolske bokhandelen St. Olav Bokhandel i Oslo.

Også Frankrike

Også i Frankrike er det en rekke muligheter, og katolsk.no har noen tips. Du kan bo hos dominikanerinnene i Vence ved Rivieraen, hos benediktinerinnene i Mamaunt nord for Bordeaux, du kan losjere deg inn på La Solitude like sør for Paris på det «utmerkede klosteret» hos de kontemplative søstrene i Vår Frue av Sion, eller «få igjen pusten» hos benediktinermunkene i L'Abbaye Notre-Dame du Bec i en sjarmerende landsby i Normandie.

Henger igjen

Gamle klostre, forlatt av sine opprinnelige innvånere, er også blitt til stemningsfulle kurssteder. En av det norske reiselivsmarkedets nykommere, Life Travel, bruker flere steder tidligere klostre som kurssted.

— Bygningene har ofte en slags åndelighet over seg, en ro og en stillhet. Men mange forbinder klostre med kyskhet, med puritanisme, og ikke det å leve seg selv ut. Med denne nye bruken fyller vi på med livsglede og utfoldelse, samtidig som stillheten og roen i omgivelsene gjør at kursdeltagerne rydder bort hverdagstankene sine, forteller Lisbeth Pettersen, som er en av de tre kvinnene bak den nye nisjeoperatøren.

Et eksempel er et malerkurs som holdes i det gamle benediktinerklosteret Abbazia di San Pietro, reist i 1158 og i dag et studie- og feriesenter. Norske Live Mørstad har gjort klosteret, som ligger nær middelalderbyen Trevi i Italia, om til et levende hjem der gjestene ifølge katalogomtalen «kan bo og skape».

— Vi tar med et element av meditasjon for å få opp deltagernes kreative sider, for det handler om ro og det å rydde plass til å være kreativ, sier Pettersen: - Vi er så opptatt med vår travle hverdag, at vi kanskje trenger stillhet for å få kontakt med kreativiteten - og for å komme frem til seg selv. Og så er det en bra vinkjeller der! ler hun.

Hun har også sansen for en annen måte å trekke seg tilbake på: Til verdens største meditasjonssenter, i Poona i India.

— Der kan du velge om du vil være sosial, eller om du vil ha en stille retreat. Da kan du gå med et skilt på brystet der det står «in silence», og merke hvordan alle rundt deg respekterer det, sier Lisbeth Pettersen. NTB