KRISTIANSAND: — Vi ble ikke informert om at blokking kan medføre døden. Hadde Ellen visst det, ville hun ha forlangt å komme til Rikshospitalet for å være på den sikre siden. Men blokkingen ble fremstilt som «ikke farlig», og vi opplevde at det derfor ikke var nødvendig å dra til Rikshospitalet. Dette sier Kristian Nes etter at kona hans, Ellen, døde 12. juni av komplikasjoner etter å ha fått utført blokking av hjertet to ganger. All behandling i Norge skal gis etter informert samtykke.- Men ordet død har aldri vært nevnt av noen, verken før vi kom til sykehuset eller da vi kom dit. Jeg tviler på at legen snakket med Ellen om det rett før han blokket henne, heller, men da hadde det vært for sent. For hva skal en pasient si da? «Å, er det så farlig, da vil jeg ikke likevel»? sier Nes.Han forteller at Ellen Nes ikke fikk noen informasjon om eventuelle risikoforhold ved inngrepet før samme morgen som hun ble operert. Da fikk hun et skriv om at kontrastvæske kan gi allergi, samt at hun skulle få en rekke medisiner som forebygger blodpropp.«Til tross for dette kan blodpropp likevel forekomme. Disse medikamentene gir økt fare for blødning. Dette oppstår heldigvis svært sjeldent», står det i skrivet.- Blødninger og propp er sånt som vi regnet med at sykehuset ville ordne opp i. Ingen sa at det kunne være ensbetydende med død. Det oppfattet ikke vi. En dødsrisiko på 1 av 200 pasienter synes nå ikke jeg er så sjelden, men dette var det ingen som sa noe om, sier Nes.Videre står det i skrivet at pasienten skal kontakte lege dersom det oppstår smerter i armen første døgnet etter inngrepet. Ellen Nes fikk smerter og illebefinnende og ble sendt til Rikshospitalet der hun døde dagen etter at hun ble blokket på ny. Skal kjenne risikoen
— En pasient skal ha informasjon før behandlingen slik at hun selv kan velge om hun vil gå gjennom den, eller ikke. Informasjonen skal dreie seg både om hvilken risiko behandlingen medfører, samt hvilke utsikter pasienten har dersom behandlingen ikke gjennomføres, sier Vest-Agders fylkeslege Kristian Hagestad.- Skal pasienten få opplyst at død er en risiko ved et inngrep?- Hvis det er en kjent mulig utgang, skal legen opplyse det, så sant det ikke er eksepsjonelt sjelden. Men da skal det settes i sammenheng med muligheten for å dø uten behandling, sier Hagestad.Han mener det ofte er en god måte å gi grunnopplysninger skriftlig og supplere dette med samtaler tilpasset personen som skal behandles.- Er en dødsrisiko på 1 pr. 200 en stor sannsynlighet som bør nevnes?- Sammenliknet med risikoen for å dø av en ubehandlet angina (hjertekrampe) kan dette være en beskjeden risiko. Som en hovedregel bør slikt nevnes for pasienten, men da satt i sammenheng med risikoen for å la være å la seg behandle, sier Hagestad.Han forteller at Pasientrettighetsloven har styrket pasienters rettigheter til å få informasjon ved behandling, men at loven ikke er presis på hvor omfattende og detaljert informasjonen skal være.Fylkeslegen i Vest-Agder har hatt flere tilsynssaker der pasienter har fått mangelfull informasjon. Men han kjenner ikke til at det har vært rettssaker om problemet. Desentralisert
Saken til Ellen Nes reiser også spørsmålet ved om det er riktig å utføre blokking på sykehus som ikke har hjertekirurgisk avdeling. Bare sykehusene i Stavanger og Arendal utfører blokking uten kirurgisk backup. Det innebærer at de mest kompliserte tilfellene sendes til Bergen/Rikshospitalet nettopp for å ha den nødvendige sikkerheten i bakhånd. De andre tilfellene behandles desentralisert uten den samme sikkerheten for å kunne bli hjerteoperert om det oppstår komplikasjoner.Helsetilsynets gjennomgang av saken vil vise om dette har hatt betydning i saken til Ellen Nes.