KRISTIANSAND: — Jeg fikk helt sjokk da jeg så resultatene, sier lærer Vibeke Lauritsen på Vågsbygd videregående skole. Lauritsen er primus motor for prosjektet som gir nynorsk en større plass i undervisningen. For 3.-klasseelevene ved Vågsbygd videregående skole har nynorsk vært undervisningsspråket i historietimene det siste året. All tavleundervisning, alle prøver og alt pensum har vært på nynorsk.- Vi ser en klar tendens til at de 150 elevene dette gjelder har fått forbedrede nynorskkarakterer, bekrefter Lauritsen.I tillegg til historie på nynorsk har Lauritsens klasse fått all norskundervisning på nynorsk. Dermed blir en tredel av undervisningen i løpete av en preget av nynorsk. Det er i Lauritsens klasse resultatene er aller tydeligst.- Hele 15 av 23 elever, altså to tredeler, har forbedret nynorskkarakteren i forhold til i fjor. Det er en helt klar sammenheng med mengden nynorsk i undervisningen og karakterene, mener Lauritsen.I tillegg til de forbedrede karakterene har holdningene til nynorsk endret seg merkbart.- Generelt har nynorsk blitt ufarliggjort. Holdningene til nynorsk er helt annerledes, og den store motstanden som mange hadde er forsvunnet, forteller Lauritsen. Positive elever

Dette blir bekreftet av elevene.- Jeg var egentlig det du kan kalle en nynorskhater. Jeg var veldig negativ da dette prosjektet ble lansert. Men etter at vi har hatt så mye nynorsk, har jeg forbedret nynorskkarakteren min med to karakterer, fra stryk til 3, sier Betsy Vindsland (19). Motvillig har hun måttet innrømme at nynorsk slett ikke er så ille.- Jeg har vært negativt innstilt til dette gjennom hele skoleåret, men nå mot slutten ser vi at vi har lært noe av dette. Jeg har også gått opp i nynorsk, sier Hanne Kittelsen.- Det er tydelig at mengdetrening betyr noe. Man får nynorskkunnskapene inn ubevisst, mener Hanna Lomeland.De fire avgangselevene er veldig klar på at initiativ fra læreren er avgjørende.- Vi hadde ikke valgt dette selv, hadde det ikke vært for Vibeke, sier Hanne Kittelsen. Anbefaler andre

En annen motiveringsfaktor er penger. Prosjektet er utarbeidet i samarbeid med Noregs Mållag, som låner ut historiebøkene. Elevene slipper dermed å kjøpe bøkene selv.- Det er klart pengene var viktige, men dette er absolutt å anbefale for andre. Man lærer to ting på en gang, både nynorsk og historie, mener Renate Johnsen Hove. - Historiekarakterene ligger høyere enn norskkarakterene, så dette opplegget har ikke hatt noen negative konsekvenser for resultatene i historie, forsikrer lærer Vibeke Lauritsen. Dagens 2.-klassinger kan vente seg samme opplegget til høsten.- Jeg blir så inspirert når jeg ser resultatene. Dette skal vi fortsette med til neste år, forsikrer Lauritsen.