SØGNE: — Ja, jeg tror englene må ha det travelt når jeg er ute og kjører. Det ser ut til at jeg stadig er på feil sted til feil tid, sier Magne Sørensen (64) fra Søgne.Han har plasterlapp og fem sting i panna etter den siste påkjørselen. Han, kona og tre venner var bare millimeter fra døden. Første smellen
Første gang det smalt var på motorveien i Søgne i januar 1986. Fengselsbetjent Magne Sørensen satt bak rattet i varebilen med tre kolleger og to innsatte på vei til Åna kretsfengsel.- En personbil skulle kjøre forbi en motgående trailer, men oppdaget oss. Han prøvde å legge seg inn bak traileren, men jeg tror størfangeren hektet seg i trailerens bakhjul. I alle fall kom den mot oss på tvers, i vår kjørebane, minnes Sørensen.Han ble sittende fastklemt i vraket med store skader i begge beina. Det tok mer enn en time å få skåret ham løs fra vraket. Sju menn ble kjørt til sykehus, men ingen hadde pådratt seg livstruende skader. Varige skader
— Jeg kom meg på beina etter sju-åtte måneders sykemelding og var yrkesaktiv til jeg ble pensjonert i vår.Men ulykken satte spor, både på kropp og sjel. Kneet ble aldri som før og han følte ofte engstelse i trafikken.- Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal komme opp i slikt, sier Sørensen. Andre smellen
I desember i fjor, to dager før julaften, smalt det igjen.Sørensen hadde vært på Kjevik for å hente sin datter og to barnebarn, for felles julefeiring hjemme i Søgne.Like før Hamre skar en møtende bil over i deres kjørebane. De to bilene kolliderte front-mot-front. Det antas at den eldre mannen i motgående bil fikk et illebefinnende, i alle fall omkom han på stedet.- Vi ble kjørt i ambulanser til sykehuset, alle fire. Lille Marie hadde fått kuttskader og blødde sterkt. Jeg hadde store smerter etter bilbeltet. Alle fire var vi sterkt preget av ulykken, men vi var heldige, tross alt, sier Sørensen.Men påkjenningene var altså såpass store at hans datter som bor i Bergen ennå ikke har kommet seg ut i full jobb igjen. Barnebarna klarer seg fint, men det hender fortsatt de snakker om redselsopplevelsen.Han gjorde seg mange tanker etter ulykken. Strevde litt med nattesøvnen. Har tidvis tenkt på å gi opp bilkjøringen.- Men så har jeg sagt til meg selv at jeg ikke kan la meg lamme. Jeg må kjøre, jeg må videre i livet, frykten kan ikke få overtaket.Bilen ble kondemnert etter ulykken i Tveit. I januar fikk han flunkende ny bil. Nå er den også kondemnert. Tredje smellen
Den tredje ulykken skjedde i Trybakkene på E 39, omtrent midtveis mellom Søgne og Mandal.De var på vei til slektsgården i Audnedal. Bak rattet satt Magne Sørensen. I bilen var også kona Ilse og tre gode venner.- Jeg holdt omkring 70 km/t i de bratte oppoverbakkene. En trailer med henger kom mot oss, og plutselig slo hengeren ut. Den traff like ved forhjulet og skrelte av hele sida på bilen. Vinduene nærmest eksploderte. Det var mye blod og det så dramatisk ut. Men igjen hadde vi englevakt, sier Sørensen.Hengeren traff også en bil som kom bak Sørensen, før den ville ferden stanset.Han tør ikke tenke på utfallet om de hadde fått tilhengeren i fronten.- Men jeg vil gjerne ha sagt at veien er dårlig på denne strekningen. Og jeg har en mistanke om at doseringene er gale i de krappe svingene på det bratte strekket, sier han. Englevakt
Sørensen er ikke i tvil om at ulykkene har gjort noe med ham. Han leter etter ordene, og sier han i alle fall er blitt mer bevisst på at livet er en skjør gave. Det er bare millimetre, tilfeldigheter, flaks eller englevakt som gjør at han lever.- Jeg har sovet dårlig de siste nettene. Tankene kretser om hva som kunne ha skjedd. Jeg er glad for at jeg ikke har hatt skyld i noen av disse ulykkene, og så håper jeg selvfølgelig at det ikke skal skje igjen. Og i det håpet har jeg i alle fall statistikken på min side, sier Magne Sørensen.