Jan Erik Grindheim har forsket på EU-motstandere og funnet ut at «i denne historiske stund er norske medier og EU-motstandere bare opptatt av den kriminaliteten, prostitusjonen, sosiale dumpingen, salmonellaen og alt annet dritt som nå vil velte inn over det rene og moralsk høyverdige Norges grenser på grunn av EØS-avtalen og Unionens utvidelse mot øst» (Fædrelandsvennen 24.05.04).Dette er en passasje som er ment som et svar på min artikkel 30/04 hvor jeg etter beste evne forsøkte å sette EU-spørsmålet inn i en videre ramme enn den intereuropeiske. Jeg er opptatt av EUs forhold til et sekstitalls fortrinnsvis tidligere kolonier som har fått husmannskontrakter med EU via assosieringsavtaler. Vi som organiserte den første aksjonen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet (1960), var opptatt av nettopp dette internasjonale perspektiv. Jeg var daglig leder for aksjonen og i styret satt blant andre Karl Evang, Ragnar Frisch, Hans Heiberg, Kjell Grude Kviberg, Leif Johansen, Thorbjørn Berntsen (!) og Ragnar Kalheim. Nasjonalister i Grindheims forstand kan de neppe kalles. Aksjonen kulminerte i april 1962 med 25 000 demonstranter på Rådhusplassen i Oslo. Vi ble reddet av de Gaulle som ikke ønsket Storbritannia og Norge med i det gode selskap. I 1967 var en ny søknad for Norge aktuell. I kampanjen mot det som nå klarere avtegnet seg som en union, fikk jeg i oppdrag av Pax forlag å skrive boken «Ikke gi det bort» som utkom samme året. Les den, Grindheim, og se om du kan finne noe om salmonella, prostitusjon og «annet dritt» i boken hvis annen del i høyeste grad dreier seg om kloden vi lever på og ikke bare en liten del av den. Nok en gang ble vi reddet av Frankrike. Fem år senere var vi våre egne livreddere. Og må jeg spørre deg, Grindheim, hva har det med internasjonalisme å gjøre å oppgi vår suverenitet til et byråkrati i Brüssel? Pass opp! Siden Academia er din målestokk for meningsberettigelse — jeg har en eksamen i politisk historie fra Universitet i Oslo.Husk også på at det finnes to former for nasjonalisme: Den ikke eksklusive som binder gjennom felles kultur, historie og språk og som er konstruktiv og vel verd å ta vare på. Den ekspansive og aggressive nasjonalisme som binder gjennom blod og rase, tar jeg avstand fra.Jan Erik Grindheim skriver at han har studert europeisk historie i 25 år. Det er imponerende, men det må ha vært med kikkertsyn og nærsynte briller. Frihet, likhet og solidaritet var slagordet fattige franske bønder fikk veltet l'ancien régime på. Å kalle frihet for kapital, arbeidskraft, varer og tjenester for et solidaritetsprosjekt, er en pyramidal frekkhet. Brorskapstanken ligger i en samfunnsorientert økonomisk og politisk planlegging og praksis.18/06 skal EUs nye grunnlov undertegnes og senere ratifiseres av 25 signatarmakter. I forslaget til EU-grunnlov heter det at unionen skal ha felles lovgivende organer, felles organer for utøvende myndighet, felles øverste dømmende myndighet, felles flagg, felles nasjonalsang, felles statsborgerskap, felles mynt, felles pengepolitikk, felles sentralbank, felles økonomisk politikk, felles tollpolitikk, felles fiskeripolitikk, felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Gradvis felles forsvar og forsvarspolitikk skal utvikles.Opp mot dette setter jeg faneparagrafen i vår egen grunnlov hvor det heter at Norge er et fritt, uavhengig, udelelig og UAVHENDELIG (uthevet av meg) kongerike. Og la meg legge til - i samarbeid med hele verden.For øvrig er det min mening at Grindheim i og med at han sverger til en kapitalistisk økonomi, i denne diskusjonen uttaler seg som politiker og ikke slik han liker å fremstille seg selv, som vitenskapsmann. Mitt politiske ja er til noe annet enn hans.