Stadig flere kommuner reiser bust mot kommunalminister Erna Solberg, og beskylder henne for å sultefôre kommunesektoren. Sist ut blant kritikerne, er Lillesand kommune. Bystyret varslet onsdag oppvask overfor Solberg. Kristian Sundtoft går lengst i kritikken av kommunalministeren. Han anbefaler sivil ulydighet. Bakgrunnen er at økonomien i Lillesand er så stram at kommunen må kutte kraftig i lovpålagte oppgaver som helse og eldreomsorg for å få endene til å møtes. I slutten av forrige uke fikk vi vite at hver fjerde kommune her i landet er satt under statlig administrasjon, fordi underskuddene er for store. Det betyr at mer enn 100 kommuner ikke klarer å holde seg innenfor budsjettrammene. Denne utviklingen er ikke noen overraskelse. For tre år siden var hver femte kommune svartelistet.Erna Solberg har gjort det klart at Kommune-Norge bruker for mye penger. Utgiftene skal ned. Målet hennes er å tvinge kommuner til å slå seg sammen for å få en bedre utnyttelse av ressursene. Foreløpig høster hun lite annet enn storm, og opplever at kommuner, som Lillesand, ikke vil kutte mer enn de allerede har gjort. At hver fjerde kommune er under statlig administrasjon, forteller alt om alvoret i situasjonen. Når nøden fører til at lokalpolitikere nekter å foreta flere nedskjæringer, kan ikke Solberg lenger bare trekke på skuldrene. At så mange kommuner må kontrolleres av staten, er en foruroligende svekkelse av lokaldemokratiet. Kommuner må lære seg å prioritere, sier Solberg. Det er lokalpolitikernes oppgave, men mange vegrer seg for å gå løs på velferdsordningene. Hvordan det skal bli mulig å rekruttere representanter til by— og kommunestyrer i fremtiden når aktuelle kandidater i utgangspunktet vet at de velges for å foreta upopulære kutt i velferdstilbudet, er vanskelig å skjønne. Det er mange grunner til at kommunene har havnet i et økonomisk uføre. Men mye skyldes at kommunene opp gjennom årene er pålagt stadig flere oppgaver fra sentralt hold. Utgiftene har økt formidabelt, det samme har antallet ansatte. Når staten nå snører igjen pengesekken, blir konsekvensen at kommunene ikke har penger til alle de tjenesteytelsene de er pålagt. Mange kommuner har vært gjennom harde effektiviseringsprosesser de siste årene. Skal de klare ytterligere innsparinger, må de gå løs på lovpålagte oppgaver. For folk med god økonomi er det ikke noe problem å kjøpe seg alternative og private tilbud. Andre har ikke råd til det. Derfor må det en mer konstruktiv dialog til mellom staten og kommunene enn det vi er vitne til nå. For krigen mellom Jern-Erna og Kommune-Norge rammer mest den uskyldige tredje part - innbyggerne.