— Hvorfor skulle vi bli by? spør Torhild Bransdal.Ordføreren i Vennesla viser til at saken ble debattert i kommunestyret for et drøyt år siden, og endte med tilslutning fra bare SV.- Ingen har overbevist meg om at en bystatus er bedre enn bygdestatus. En endring må ha en hensikt. I dette spørsmålet ser jeg ingen, poengterer ordføreren i kommunen, som med sine vel 12.000 innbyggere er Agders femte største.Siden kommuneloven ble revidert i 1997 og 2001, har det så å si vært fritt fram for en kommune å ta bystatus. Betingelsene er minst 5000 innbyggere, konsentrert bebyggelse og et bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner.Siden det nærmest ble fritt fram å gjøre bygd til by, har 39 steder gjort nettopp det.Blant dem er lite urbane steder som Jørpeland, Stokmarknes, Mysen og Hokksund.På Sørlandet er antall byer økt fra sju til ti med Lyngdal, Lillesand og Tvedestrand som nykommere i løpet av de siste sju årene. Søgne er, med sine nær 9000 innbyggere og fornyet sentrum på Tangvall, også vel kvalifisert.Men politikerne vil ikke der heller.- Det fine kommunevåpenet vårt kunne være en by verdig. Men vår identitet er og forblir en bygd, mener ordfører Eli Løite.Hun legger til at dersom temaet i det hele tatt har vært reist, har det vært på politikernes pauserom.- Fædrelandsvennen har en gang kalt oss forstad til Kristiansand. Det var ikke morsomt. Men etter som bystatus ikke gir innbyggerne noen som helst slags fordeler, ser jeg ingen grunn til å tenke mer på saken.Også Songdalen kan kalle seg by hvis politikerne vil. Men det vil de ikke. De om lag 5500 innbyggerne vil fortsatt bo på landet.Det samme vil kvindølene, som har omtrent like mange innbyggere som Songdalen.Og flere landkommuner har ikke Agder med mer enn 5000 innbyggere.lars.hollerud@fedrelandsvennen.no