KRISTIANSAND: — Det skal ikke forundre meg om vi om en tid kan si om kunnskapsminister Djupedal at han var med på å vekke foreldre til å ta et tydeligere ansvar for sine barn, sier biskop for Agder og Telemark, Olav Skjevesland. Er Norge i ferd med å bli avkristnet er spørsmålet biskopen får som utgangspunkt. Han har selv vært engasjert i den senere tids debatt om julegudstjenester for skolebarn, etter at det på Søm i Kristiansand var en skole som ønsket en nedtoning av det kollektive uttrykket i skolegudstjenesten. - Om vi blir avkristnet eller ikke - det kommer an på hvilket perspektiv vi velger. Det er slik at kristendommen opplever en viss tilbakegang både i Norge og Europa, mens den har fremgang i resten av verden. Både Afrika, Latin-Amerika og Asia er religiøst aktive som aldri før, også når det gjelder kristendom. Vi skal ikke så langt tilbake i vårt land før kirken var tett oppi viktige institusjoner, som for eksempel skolen og fattigkassen. I dag er kirken nærmere blitt en spesialist på det religiøse. Jeg pleier å si det slik noen ganger at biskop Heuch (som var Agderbiskop for 100 år siden) kunne stramme opp lærerne når han var på visitas. Jeg blir grillet av elevene, sier Skjevesland. Oppvåkning

Hva som skjer i menneskenes hjerter har han, naturlig nok, liten oversikt over. - Det kommer nok mye an på i hvilket miljø en er. Jeg tror det skjer en slags oppvåkning i noen miljøer. Til nå har man kanskje trodd at kristendommen bare ruller videre av seg selv. Jeg håper at det som har skjedd denne høsten kan få noen til å våkne. Folk må ta definerte valg. Når folk døper sine barn, så mener de noe med det. Og det er mange som kan si at vi har døpt våre barn, og vi ønsker at de skal til skolegudstjeneste. De har gjort et valg for sine barn, og det valget har noen konsekvenser. Foreldre må skjønne at man må ta noen aktive valg. Og skolen forvalter et ansvar på bakgrunn av foreldreretten. Jeg mener at minoritetene skal tas rettmessig vare på. Vi skal verken ha mindretalls- eller flertallstyranni. Men vi kan ikke skru tiden tilbake til før Moster år 995, sier biskopen. Han minner om at Stortinget så tidlig som i 1969 klargjorde at kirken ikke lenger kunne regne kristendomsundervisningen i skolen som en del av dåpsopplæringen. - Og så var det Gudmund Hernes som tok et grep for å komme unna dette med alternativ livssynsundervisning. Dermed fikk vi KRL-faget, for at elevene skal lære å leve i det nye Norge. Lærerne skal i dag være nøytrale og objektiverende. Gudstjenesten er ikke nevnt i KRL-planen. Men besøk i gudshusene er nevnt. Gudstjenesten står som en stolpe ved siden av KRL-faget. Når man kommer til gudstjeneste må det skje på kirkens premisser. En må ikke dra KRL-fagets problematikk inn i gudstjenesten, sier han. Biskopen har ingen vanskeligheter med å sette seg inn i en rektors posisjon. - Tenk deg en skole med 250 elever, og så er det syv-åtte som ikke kan være med, enten de er humanetikere eller tilhører andre livssyn. Det kan være leit i en slik sammenheng å skille dem ut, arrangere noe annet. Men på den annen side må vel både elever og foreldre innse at livssynsvalg faktisk har noen konsekvenser, også noen som har sine problematiske sider. Men det er en del av det vi må lære i et nytt, flerkulturelt Norge. Og denne oppklaringen må vi ta nå, ellers ender vi kanskje opp i et religiøst allrom, sier han. Trosopplæring

Han peker på at det ikke bare er Den norske kirke som har fått midler til trosopplæring. Alle livssynssamfunn har fått, etter medlemstall. - Trosopplæringsmidlene forteller meg at staten vil være religiøst aktiv. Og da er det slik at KRL-faget er for alle, mens tros- og livssynsmidlene skal ta vare på det spesifikke, sier Skjevesland.Han mener den tusen år gamle understrømmen i kulturen vår må vedlikeholdes av ritene, av at tekstene leses og tradisjoner videreføres. De er vårt samfunns kulturelle bærebjelker. - Så må vi finne en måte å leve med dette på som er respektfull. Hvis ikke alle de døpte barna får rom i kulturen vår, så tror jeg vi kan få en ganske kraftig reaksjon fra folkedypet i retning av flere friskoler, en utvikling som vi ikke ønsker. Det ligger i dette en latent kraft som kan utløses hvis man ikke er klok. En skal vokte seg i Oslo for å legge premissene for hele landet ut fra Oslo Øst, mener biskopen for Agder og Telemark.