Den britiske filosofen A. Huxley skal ha sagt at Historien lærer oss at vi ikke lærer av historien. De lange smertefulle erfaringene til det jødiske folk, gjennom århundrer med stadig nye bølger av antisemittisme bekrefter at det dessverre er mye sant i dette. I dag er det mye som tyder på at jødehatet igjen er på frammarsj på det europeiske kontinent. Dette må ikke enda en gang møtes med feighet og likegyldighet, men aktivt bekjempes. La oss aldri komme i den situasjonen at vi må si til neste generasjon: Vi lot det skje igjen.I begynnelsen av april la det europeiske overvåkningssenteret for rasisme og fremmedhat (EUMC) fram en rapport som viser at antisemittiske holdninger har økt kraftig på det europeiske kontinent de siste årene. Dette viser seg blant annet i stadig flere angrep mot jøder og jødiske eiendommer. Jødehets på Internet, vandalisering av eiendommer, og trakassering på gaten er noe av det stadig flere europeiske jøder opplever. Det er også et voksende antall brannstiftelser og alvorlige voldelige angrep mot jøder. Rapportens konklusjoner tegner et bilde av situasjonen, som er egnet til å skape frykt og uro blant Europas 1,2 millioner jøder.Også i Norge ser vi noen av de samme skremmende tendensene. I påskeuken stod jødiske barn og unge fram i Aftenposten sammen med statsminister Kjell Magne Bondevik og fortalte om hvordan de har opplevd å vokse opp i Norge. De kunne fortelle om hvordan de har vært utsatt for trusler, angrep og trakasserier på grunn av sin jødiske bakgrunn. Det gjorde også et sterkt inntrykk når man noen uker tilbake kunne lese i avisen Vårt Land om Julius Paltiel, en av de få gjenlevende norske jøder som overlevde de tyske dødsleirene. Han kan fortelle om å ha mottatt trusler fordi han holder foredrag for norske elever og studenter om hva han opplevde som fange i konsentrasjonsleiren Auschwitz under krigen. Et av vårt lands siste vitner som opplevde holocaust grusomheter på kroppen blir beskyldt for å fare med løgn og jødisk propaganda, og har til og med mottatt drapstrusler på grunn av at han nekter å gi opp sitt viktige arbeid.Det disse enkeltpersonene kan fortelle bekreftes av tall samlet inn av det mosaiske trossamfunn i Norge som vitner om en markant økning i trakasserier mot jøder de tre siste årene. Den antisemittisme som i dag brer seg over Europa kan nok dekke seg med nye argumenter, og er nok mer sammensatt en det vi kjenner fra tidligere, men i sin kjerne er det nøyaktig den samme gift som vårt kontinent har vært utsatt for så mange ganger før. I likhet med det man opplevde på 1930 tallet så opplever Europas jøder i dag å holdes kollektivt ansvarlig for andres handlinger, og det dannes mer og mer et bilde av at jødene som folkegruppe utgjør et problem.Dette jødehatet må bekjempes uansett hvor og når det måtte dukke opp. Kristelig Folkeparti ønsker å være en klar røst mot denne diskrimineringen. Kamp mot jødehat, rasisme og diskriminering er en kamp for menneskeverd, og her skal KrF være i fremste rekke. Bekjempelse av antisemittisme må være en viktig del av arbeidet mot mobbing i skolen. Særlig har lærere og rektorer et ansvar her. Når unge norske jøder som sier fra om mobbing blir bedt av rektor om å fjerne smykker og lignende som viser deres jødiske identitet, så er dette å møte problemet i feil ende. Det er mobberen som må møte konsekvenser og ansvarliggjøres overfor sine handlinger, ikke mobbofferet.Skolen har også en viktig oppgave i forhold til å videreføre kunnskapen om nazistenes grusomheter mot jødene under krigen. Dette vil bare bli viktigere ettersom det stadig blir færre igjen av den generasjonen som selv var vitne til holocaust. Selv om jødenes skjebne opp igjennom historien ikke gir grunn til overdreven tro på at man lærer av historien, så vil alltid kunnskap og forståelse være viktig i kampen mot all form for diskriminering. Det aller viktigste er likevel at hver enkelt av oss bryr seg, og sier klart i fra i møte med antisemittiske holdninger. Fredsprisvinner Eli Wiesel har uttalt at «Jødehatet er ille, men likegyldigheten er enda verre.» La oss ta disse ordene på alvor.