MANDAL: — Hvor mange timer jeg, kommunen, fylkeskommunen og Lindesnes Bygg har brukt på denne meningsløse saken er ikke godt å si. Men det er mange og bør være et tankekors for byråkrater og politikere, sier Taanevig.Det er to år siden spetakkelet om døra i Marna Café begynte. Da satte Taanevig inn en rømningsdør i restauranten mot Store Elvegate. Ifølge Taanevig var den nye døren mer hensiktmessig enn den gamle, fordi den både var lettere å holde ved like og var lettere å håndtere ved en brann.Men teknisk etat syntes lite om den nye døren, og fikk følge av både planutvalget og fylkesmannen i flere omganger. Årsaken til byttekravet var at materialbruken og detaljutformingen ikke var i tråd med bevaringsbestemmelsene. Taanevig har hele tiden ment at ikke en sjel kan se forskjell på den døren han satte inn og som nå er satt opp. Men altså ikke til noen nytte. Lekterstrid

Parallelt med dørhistorien, har Taanevig også forsøkt å få tillatelse til å plassere en lekter i Mandalselva. I fjor gikk det så tregt å få tillatelse at sommersesongen gikk fløyten. I år har han derimot fått tillatelse av havnestyret og planutvalget.- Problemet er at jeg ikke kan ha tillatelse bare for et og et år av gangen. Det blir for dyrt og komplisert. Jeg trenger en tillatelse for fem år, sier Taanevig.Dermed er saken sendt ut på høring, der fristen ikke er gått ut ennå. Tannevig tar det for gitt at naboene vil klage igjen, som betyr en ny runde hos fylkesmannen, og da er sommeren sikkert både kommet og gått før en tillatelse eventuelt foreligger.- Sommersesongen går tapt fordi søknaden har ligget i en skuff hos kommunens bygg- og eiendomsavdeling i et halvt år. Jeg er fristet til å saksøke kommunen for inntektstapet, men regner med at det vil være håpløst, sier Taanevig. Tungvint

Innimellom, når han ikke har skrevet brev til diverse fora i kommunen og fylkesmannen om dør eller lekter, har han drevet sin restaurant. - Det er veldig tungvint å ha det slik. Jeg forstår at det er regler og lover å følge, men det handler også om å være positiv. Dersom politikere og byråkrater hadde vært mer positiv til at noen forsøker å få til noe i Mandal fremfor å legge en demper, hadde ting blitt så mye bedre for alle, tror Taanevig.Han, som mange andre mandalitter, har sett hvordan Lyngdal får ting til, sist nå med et nytt kulturhus.- Det ser ut til at Mandal er i en særstilling. Her går det i siruptempo når alle andre enn kommunen selv skal bygge. Slikt er svært skadelig, og det må visst et generasjonsskifte til i styre og stell for å få endret denne holdningen, mener Taanevig.Selv har han fått mye sympatierklæringer for sin kamp for lekter og dør. - Det er selvsagt hyggelig. I tillegg har jeg hatt god hjelp av egen galgenhumor, selv om latteren tidvis har sittet fast i halsen over alle papirene, sier Michael Taanevig.jarle.martinsen@fedrelandsvennen.no