Kristiansand: — Vi finner utkastet til læreplan svært mangelfullt og inkonsekvent. Elever risikerer at helt sentrale begivenheter de siste 100 år ikke blir belyst i historieundervisningen. Konsekvensen kan bli historieløshet, mener Bjørn Tore Rosendahl Undervisningsleder, Stiftelsen Arkivet.Stiftelsen Arkivet var en av høringsinstansene som fikk uttale seg om de nye planene. Og de var sterkt uenige til forslaget.- Noe av det mest sentrale med historiefaget er at elevene skal forstå sin egen samtid bedre. En forutsetning for dette er at de kan identifisere seg med de historiene som fortelles. De siste 100 års historie er spesielt viktig. Når læreplanen ikke eksplisitt nevner sentrale historiske begivenheter som begge verdenskrigene, holocaust, opprettelsen av FN, den kalde krigen, jernteppets fall og så videre, gjør det at det ikke er samsvar mellom teori og praksis i faget, sier Rosendahl.Stiftelsen Arkivet mener det er skandaløst at det går an å gå gjennom videregående uten å komme innom sentrale begivenheter fra nyere historie.May-Britt Oman Nielsen, historiker ved Høgskolen i Agder ser både positive og negative sider med høringsutkastet til nytt historiefag.- Styrken er at formuleringene i høringsutkastets to første hovedområder «Ferdigheter og bruksmåter» og «Tenkning og perspektiver» åpner for å sette historien inn i et større perspektiv og hjelpe elevene til å se historien kritisk og fra flere sider. Hvis en ser på Europarådets anbefalinger vil en se at mye i høringsutkastet bygger på dette, sier Nielsen.Hun påpeker også at de konkrete emnene som noen har etterlyst og sier er tatt ut av faget i det nye høringsutkastet heller ikke var nevnt spesifikt i gjeldende planer.- Ingen ansvarlig skoleledelse vil av den grunn la elevene gå gjennom videregående uten å komme innom disse viktige hendelsene i vårt århundre. Problemet med alle de nye læreplanene er at de er svært generelle. De får ikke nevne personer, konkrete historiske hendelser, filosofer eller forfattere. Dette gjør at planene for de humanistiske fagene kan bli flytende. Svakheten er at det kan virke tilfeldig hva som er konkretisert under de to andre hovedpunktene «Hendelser og prosesser» og «Mennesker i tid», sier Nielsen.Hun mener at for at det nye historiefaget skal bli bedre å planlegge undervisning etter må det jobbes mer med disse to delene av planforslaget.