Kristiansand: — Det ligger en god forretningsidé i nettopp friluftslivet. De som ferdes i vår skog og mark, er våre «kunder», sier Eivind Mauland, utmarkssjef i Agder og Telemark Skogeierforening (AT Skog).Mauland mener hytteeiere og turister som overnatter allerede betaler for bruk av utmarken. Forslaget gjelder for dagsturister som ikke legger igjen så mye penger. - En måte å kreve inn en slik betaling på kan være å innføre et slags kort, på linje med fiskekort, som viser at du har betalt for å bruke et friluftstilbud, mener han. Han ser at et slikt forslag er kontroversielt, men mener det på sikt kan gi et bedre løypetilbud, penger til grunneierne og mer ryddige utfartsområder.- Så lenge det er et marked som ønsker godt tilrettelagte skiløyper og turstier må vi se på hvordan dette kan utvikles, mener Mauland. Tiltak må til

Leder i Vest-Agder friluftsråd, Per Svein Holte ser behovet for å sette i verk enkelte tiltak som kan hjelpe grunneiere å vedlikeholde områder som er åpne for allmennheten.- Vi ser at eierne av fellesområdene har pengeproblemer, og kommunen har ikke midler å gi. Jeg mener derfor det bør være mulig å se etter kreative løsninger for å dekke utgifter på disse plassene. Alternative avgifter

Enkelte badestrender i Kristiansands-området er aktuelle kandidater for bli underlagt denne typen avgifter. Holte presiserer at ingenting er konkret satt i verk, men nevner Helleviga i Søgne som et eksempel på en strand som trenger å dra inn penger i form av en eller annen form for avgiftsordning. - Vi hadde en prøveordning med å legge giroer på bilrutene til badegjester i Helleviga, slik at de frivillig kunne betale noen kroner til drift av stranden. Det ble ikke store fortjenesten. Cirka ti av 200 betalte, men vi fikk heller ingen negative henvendelser i forbindelse med dette. Responsen var heller positiv, forteller han. Trenger penger

Behovet for penger er stort hos private eiere av friluftsområder som Helleviga. At en avgiftsordning indirekte blir som å be badegjestene om en 20- kroning når de bretter ut håndkleet, vil ikke Holte umiddelbart akseptere, men innrømmer at han ser koblingen. - Men det er viktig å få frem at dette gjelder områder som er tilrettelagt for offentlig utfoldelse, og pengene må selvfølgelig gå direkte til drift av stranden og ikke havne andre plasser, sier han. Holte er, i motsetning til Mauland, sterkt imot at man skal betale for å ferdes i skog og mark og i fjellet. - I slike tilfeller må allmennretten holdes hellig, påpeker han. Felles bad og byrde

Nationen skrev i går om forslaget fra Politisk forum for fjellregionssamarbeid, om å innføre avgift på bruk av merkede stier, skiløyper, velstelte torg med beplantning og badestrender. Avgiften er døpt «fellesgodefinansiering», og forsvares med at en gjest på et typisk turiststed bør betale for «den totale opplevelsen». Samtidig er det ikke å stikke under en stol at vedlikehold av såkalte felles goder er et problem for reiselivsnæringen. Det koster penger, og mange kommuner gir liten støtte til dette. Ordninger med øremerking av penger til fellesutgifter forekommer allerede mange plasser i utlandet.