Fædrelandsvennen har tatt med mesterkokk Trond Moi og soppkontrollør Nina Tomstad opp i Jegersberg i Kristiansand for å lære oss mer om sopp. Begge har et sterkt forhold til sopp.Vi trenger ikke gå langt før de første sopphattene står og venter på oss. En periode med mye regn har fuktet jorden, og det gode været har gjort vekstforholdene optimale for skogens delikatesser.En rødskrubb står i veikanten. Den må være sett av mange, mener Moi, for den har stått der i minst tre dager. Skrubben blir plukket og grovrenset med det samme.— Jeg synes det er greit å få det unnagjort. Da slipper man å dra på unødig vekt og man unngår at jord og graps fester seg til de andre soppene og gjør renseprosessen mer tidkrevende, sier Moi.Både han og Tomstad har alltid med seg kniv på sopptur.Etter rødskrubben følger det flere: Smørsopp, røyksopp, brunskrubb og steinsopp.- Oiii. Endelig en steinsopp. Den er en av mine favoritter, utbryter Tomstad.Etter flere dårlige år på steinsoppfronten, ser det endelig ut til at Tomstad skal få fylt opp lagrene.- De er kjempegode å tørke. Da kan man for eksempel bruke dem til snacks, eller man kan male dem opp til mel som man kan bruke i supper og sauser. Litt steinsoppmel kan redde den verste sausen, sier hun opprømt. Gale
Trond Moi har dilla på sopp.- Jeg har alltid vært interessert i sopp gjennom jobben, men det var gjennom en kamerat at jeg virkelig fikk øynene opp og begynte å bli soppgal, forteller mesterkokken.Når det er bra vær i soppsesongen, står han tidlig opp, avlyser avtaler og kommer seg ut i skogen.- Forrige uke var jeg ute hver dag. Jeg plukker sopp så ofte som jeg kan.Han forteller om en av de store «sopplevelsene» sine.- Jeg fant et helt lass med kantareller. Da var det bare å invitere venner og venners venner. Menyen bestod av bare kantarellretter. Det var helt fantastisk, sier hanMois soppentusiasme har resultert i bok.- Jeg har gitt ut mat- og vinbøker tidligere. Da jeg tilfeldigvis fant ut at forfatteren jeg har brukt til mine andre bøker også var godkjent soppkontrollør, bare måtte vi gi ut bok om sopp, sier han Hyler
Hvis Trond Moi er soppgal, så er Nina Tomstad soppfanatiker.- Ja, det kan du godt si. Av og til må jeg bare hyle i skogen når jeg finner mye sopp. Jeg er ute så ofte jeg kan, forteller den pensjonerte læreren.Da hun gikk av som lærer på Fagerholt, flyttet hun til Høvåg for å komme nærmere naturen og de gode sopp-plassene.Tomstad er godkjent soppkontrollør, driver kurs på Aftenskolen og er engasjert av Agder Naturmuseum for å lære kristiansandere om sopp.Hennes soppgalskap kan spores tilbake til barndommen.- Foreldrene mine er russere. For oss var det helt naturlig å drive matauk, selv om mange så litt rart på oss. Jeg har mange flotte minner fra soppturer og sopptilberedning fra den tiden, forteller hun, men opplyser at sopp nå kun plukkes i gourmethensikt.- Jeg elsker sopp, forteller hun.Vi følger stort sett turløypene, men tar av og til en avstikker inn i skogen. Det er sjeldent nødvendig, for nesten ingen har vært her i samme ærend før oss. Etter én time er bunnen i den store kurven til Moi mer enn dekket av førsteklasses sopp.- Det virker som om soppen faktisk trives bedre langs veiene. Kanskje de liker lyset, eller kanskje de er sosiale og ønsker å bli plukket, sier Tomstad. Gourmet
På et rasteplassbord ved Jegersbergvannet finner kokken ut at det er på tide å vise hvordan man tilbereder disse lekkerbiskenene. Opp av sekken trekker han en primus, en steikepanne, en hvitløk, en sjalottløk, småpakker med smør, matfløte, et par halvstekte bagetter, salt og pepper.- Dette skal bli godt. Selv om det bare er enkle ingredienser som alle kjenner, så betyr ikke det at vi ikke kan lage gourmetmat, sier kokken mens han kokkelerer.Han smører de halvstekte minibagettene med smør, før han steker dem på pannen til de blir gyldne. Så kutter han opp en neve med kantareller som han freser med litt hvitløk og sjalottløk.Suset fra primusen blander seg med fresingen fra stekepannen. Lukten av barnåler blander seg med duften av gyldne, blanke kantareller.Løk og soppblandingen blir lekkert dandert på de stekte bagettene. Velbekomme.Smaken overgår forventningene. For en utrent gane, er det vanskelig å sette ord på den. Godt var det uansett. Veldig godt. De bleke sjampinjongene i supermarkedenes grønnsaksdisker, burde rødme av skam.Neste rett er melsoppkanapéer. Disse soppene regnes om mulig som enda bedre enn kantareller. Melsoppen er hvit og har fått sitt navn etter sin karakteristiske melduft. Den anbefales kun for viderekomne fordi den er lett å forveksle, men med soppkontrollør Tomstads velsignelse og anbefaling blir en neve med melsopp kastet i panna og tilberedt på samme måte som kantarellen.Moi nikker anerkjennende.- Dette var faktisk bedre enn kantarellene. Veldig smakfullt og herlig konsistens. Stek soppen
Tredje retten er steinsoppsuppe. Moi kutter opp noen fine eksemplarer av den gode matsoppen i biter. Han freser dem i panna sammen med løk, før han heller på matfløte.- Det er viktig å brune soppen godt i steikepanna først. Man får trukket ut mye mer smak hvis man steiker den, akkurat som med biff. En annen ting som er viktig, er å ikke ha for mye sopp i panna på en gang. Da kommer det ut vann og soppen blir mer kokt enn stekt, forteller han.Suppen krydres med salt og pepper og er ferdig på fem minutter. Igjen: Ubeskrivelig godt.De fleste matsoppene lever i symbiose med trær og trives både i lauv-, bar- og blandingsskog. Enkelte arter knytter seg til bestemte typer trær. Som for eksempel smørsopp som kun lever sammen med furu. - En annen ting soppen er avhengig av, er både varme og fuktighet for å trives. Er høsten varm og tørr finner man mest sopp i nordhellingene, men er høsten fuktig og kjølig, finner man mest sopp i sørhellingene, forteller Tomstad.Også surhetsgraden i jorden spiller inn på hvilke sopparter som trives. Vil ha mer
Kort tid etter at siste munnfull med soppsuppe er svelget, begynner Moi å pakke sammen.- Nå kribler det. Vi kan ikke sitte her når det er så mye sopp rundt omkring, sier han.Kort etter:- Oiii. Her en kjempefin steinsopp. Se på dette prakteksemplaret. En godklump. En gullklump, utbryter Tomstad som har gått lei skrubbene. De er gode matsopper, men Tomstad vil heller fylle kurven med sin favoritt.- Jeg har aldri sett så mye brunskrubb før, sier Moi som får alle skrubbene som Tomstad finner.Hun finner også en falsk kantarell. Den forveksles ofte med ekte kantarell. Falsk kantarell regnes ikke som farlig, men det er rapportert at folk har blitt syke av den.- Det er mye å passe seg for når man skal plukke sopp. Det er mange som tar feil, og det kan få fatale følger, forteller hun og anbefaler folk å aldri ta sjanser. Vær varsom
— Er man usikker, bør man kaste soppen. Jeg bruker å si: La tvilen komme deg til gode, sier hun.På tross av advarsler blant annet i media, er det stadig vekk folk som tar feil og spiser dødelige sopper.- Det er ikke mye som skal til heller. Bare en lillefingernegl av hvit fluesopp er dødelig, forteller Moi.- Ja, og så merker du ikke noe før det er for sent, skyter Tomstad inn.I soppbøker kan man lese at i verste fall merker man ikke giften før det har gått to uker.Etter tre timer med sopp-plukking i et av Kristiansands mest brukte turområder satt vi igjen med over fem kilo trestjerners sopp. Septembersola gjør at Jegersbergvannet virker forlokkende. Magen er fylt, sjelen er renset og beina er trimmet.- Jeg synes det er rart at nordmenn ikke interesserer seg mer for delikatessene som vokser rett utenfor stuedøra til mange. Det er jo egentlig synd på dem som går glipp av slike opplevelser, sier Moi.