KRISTIANSAND: — Vi har gikk dem gratis og rentefritt lån i årtier, etter at vi betalte innskudd som var høyt nok etter datidens kroneverdi.Bernhard Mortensen, sønnen Bård og de fleste andre båteierne på kommunale plasser, er rasende på rådmannens forslag om å gjøre kommunale båtplasser om til leieplasser. Det betyr at Mortensen og 2500 andre båteiere i Kristiansand får tilbake innskuddet for båtplassen, men heretter må betale en langt høyere årlig leie. «Det er jo helt vilt»
— Da jeg sikret meg båtplass på Kjøita i 1962 betalte jeg inn 3000 kroner, og det var mye penger den gang. Da jeg flyttet båten her til Bertes måtte jeg betale et mellomlegg på 15.000 kroner, så jeg får tilbake 18.000. Men det som kommer til å skje er at leien sikkert blir fire-fem tusen kroner i året. Det er jo helt vilt, mener Mortensen, som i dag betaler rundt 2000 kroner i leie.Lørdag tok han opp 27 foteren nede i Bertes. Han frykter ikke at båtplassen skal «forsvinne», selv om havnestyret og kommunen vil nullstille seg.- De kan ikke bare ta plassene og begynne å dele ut igjen. Da blir det leven, garanterer sønnen Bård. Han synes hele opplegget er urimelig.- Det er jo min far og de andre eldre som har bygget opp alle havnene ved å sponse kommunen med rentefrie innskudd som har økt langt mer i verdi enn prisindeksen. Både hus og hytter stiger jo i verdi, og det har båtplassene også gjort, sier Bård og mener de burde fått tilbake det plassen koster i dag. Alt annet er kommunalt tyveri. «Alle er gærne»
Den gjennomgripende prosessen som rådmannens stab har startet i samarbeid med havnevesenet, har skapt høye bølger blant båtfolket. - Alle er gærne på dette. De frykter at leieprisene skal bli veldig høye, sier Allan Classon, som styrer båtkrana i Bertes. Etter planen skal nyordningen settes i gang ved årsskiftet. Det er bare båteiere med nye plasser som ikke taper penger på nyordningen. - Jeg er heldig, og får alt tilbake igjen, sier Jan Erik Ramse. Han betalte 50.000 kroner i innskudd så sent som i år.- Hvis kommunen tror det er fremleie av de gamle plassene, så er det i tilfelle et særdeles lite problem, sier en båteier som vil være anonym. Han mener Havnevesenet kan sjekke dette, fordi de årlig sender ut registreringsnummer på hver båtplass, som igjen skal festes på båten. - Det er klart at enkelte kan jukse med dette, men det er uansett ikke noe problem, sier båteieren. Han tror derimot at kommunen kan slite med hele denne ordningen rent juridisk. Mat for advokater
— Jeg tror dette kan bli advokatmat. Vi skal huske på at det i avtalen om de kommunale båtplassene ikke står ett eneste ord om at Havnevesenet kan si oss opp, hvis vi ikke misligholder eller lignende. Det som skaper mest sjø i småbåthavnene er at båthavnene ikke lenger får eget budsjett, men skal høre inn under kommunekassen.- Havnene er jo ferdige. Nå er det bare vedlikehold igjen, og da blir jo dette den reneste «luksusskatten» for båtfolket, raser en båteier.