Arnstad vil få barnetrygd til hun fyller 64 år

I løpet av det siste tiåret har antall mottagere over 50 år økt med nesten 22.500, og trenden vil fortsette.Småbarnsmor Ellen Arnstad fikk ett og ett halvt år gamle Gabrielle Margrete da hun var 46 år.

— En stor bonus i livet mitt, sier hun.

Siden alle barn i alderen 0–18 år får barnetrygd, vil Arnstad motta barnetrygd til hun runder 64 år. Hun er en av stadig flere godt voksne kvinner som mottar barnetrygd. Drøyt 58.000 mottagere av barnetrygd har nå passert femti år . Det viser ferske junitall fra Nav. Selv om antall 60-åringer som får barnetrygd, foreløpig er få, vil antallet øke. Fødselsstatistikken sier sitt om det.

Siden 2000 har drøyt 6800 kvinner over 42 år blitt mødre. Alle disse vil få barnetrygd til de minst har passert 60 år.

Når barnetrygdmottagerne stadig øker i alder, medfører det samtidig at en økende andel foreldre mottar barnetrygd i en fase av livet der økonomien er relativt sett god og formuen nærmer seg toppen.

Inntektsgradert

Gabrielle Margrete er Arnstads tredje barn. Fra før har hun blant annet en funksjonshemmet sønn. Arnstad, som er sjefredaktør i Se og Hør og forlagsredaktør i Aller Media, har en solid inntekt, og er en av dem som synes det høres ut som en god idé å behovsprøve barnetrygden ut ifra inntekt.

— De med høy inntekt bør få mindre enn folk med lave inntekter, sier hun. Med bakgrunn i egne erfaringer, mener hun statens midler ikke bør gå til alle, men prioriteres til barn med spesielle behov og barn i familier med lav inntekt.

— Livsfaser i dagens samfunn ikke er som før. Det er ikke sånn lenger at «alle» lever det samme livet i den samme rekkefølgen, sier Arnstad, som synes det er bra at folk foretar ulike valg i livet. Men når dette også fører til at stadig mer av barnetrygden går til eldre og mer formuende foreldre, ser hun at ordningen ikke lenger fyller den funksjonen den var ment å ha.

- Fortsatt viktig

— Noen ser nok barnetrygden som en slags «sparekonto» for barnet, men den opprinnelige ordningen hadde vel en klar sosial profil. Og det er fortsatt viktig, sier hun og understreker at det er en avgjørende årsak til at hun mener barnetrygden bør opprettholdes, samtidig som hun vurderer forslag om inntektsgradering og behovsprøving som spennende innspill.

- Men hvordan det skal gjøre, blir en stor utfordring, sier hun.

Vil gi til «fattige» og ta fra «rike»

Staten bruker nå ca 15 milliarder kroner på barnetrygd. Beløpet som utbetales i måneden, 970 kroner pr. barn, har stått stille lenge, men antall mottagere har økt med drøyt 58.000 på ti år. Får landet en ny regjering der Venstre blir med, vil

inntektsgradert barnetrygd bli et tema i regjeringsforhandlinger. Venstreleder Trine Skei Grande mener dagens ordning, ikke bidrar til likebehandling, men det motsatte.

— I dag skaper ordningen nesten mer ulikhet enn likhet, sier hun og begrunner dette med at folk med økonomisk god råd setter pengene på sparekonto, slik at barna deres får en god start når de skal ha egenkapital til bolig eller finansiere studier. Samtidig mener Venstre at barnetrygdens omfordelende effekt er mindre enn før, fordi beløpet lenge har stått stille og er relativt lavt. Skei Grande vil derfor redusere barnetrygden for

de høyest lønnede og omfordele pengene til folk med lavere inntekter. Venstre har lansert en variant der foreldre med husstandsinntekt over én million kroner får høy sats og de med inntekt under en million får lav sats. Partiet vurderer også en tredelt modell: Om lag 1500 kroner måneden for familier med husstandsinntekt under 600.000 kroner. Om lag 1000 kroner for familier med inntekt mellom 600.000 og en million og ca. 500 kroner for familier med inntekt over en million.

— Da kan barnetrygden få en ganske stor effekt.

- Men er det ikke slik at oppslutningen om velferdsstaten er avhengig av universelle ordninger, altså ordninger for alle, slik at alle slutter derfor opp om den?

— Jo, men vi har ikke tenkt å fjerne barnetrygden for dem med god råd, sier hun og poengterer at barnetrygden hadde en helt annen funksjon i starten enn i dag.

— Nå trenger vi andre virkemidler. Nå er det viktigste å hjelpe familier med dårlig råd, sier hun.

Også Miljøpartiet De Grønne vil ha en form for inntektsgradering. De vil behovsprøve barnetrygden fra hver kvinnes tredje barn.

I tenkeboksen

KrF og Frp vil ikke gradere barnetrygden etter inntekt, men Høyres Linda H. Helleland sier partiet har temaet til løpende vurdering. Høyre har ikke programfestet noe ønske om endringer i barnetrygden, men familiepolitisk talskvinne, Linda H. Helleland, understreker at det ikke skal tolkes i retning av at Høyre har sagt nei.

– Vi sier ikke at vi ikke skal røre barnetrygden. Dette har vi til løpende vurdering. Vi hadde senest en debatt om dette i stortingsgruppen i vår. Nå landet vi på at vi ikke går inn for endringer i første omgang, sier hun og legger til at det er viktig for Høyre å stadig vurdere om barnetrygden er en treffsikker ordning. Høyre velger nå å prioritere økt inntektsgradering av oppholdsbetaling i barnehage fremfor tilsvarende gradering av

barnetrygden.

Advarer mot bivirkninger

Seniorforsker Thor Olav Thoresen i Statistisk sentralbyrå advarer mot bieffekter av å inntektsgradere barnetrygden.

— Den er definert som en overføring. Hvis man begynner å behovsprøve den, vil det ha samme effekt som en heving av marginalskatten, sier han og forklarer at dette vil skje fordi barnetrygden fases ut eller faller bort når man får en inntekt over et visst nivå.

— Mister man f.eks. halve barnetrygden hvis man passerer en inntektsgrense, innebærer det i praksis at incentivet til å arbeide svekkes dersom man samtidig taper inntekt på å jobbe mer. Man oppnår noe på fordelingssiden, men tar noe når det gjelder arbeidsincentivene, sier Thoresen som har analysert spørsmålet og tidligere publisert en artikkel i et internasjonalt tidsskrift om emnet.