«Et smålig budsjett», sier Frp's Siv Jensen. «Ganske provoserende», er Ap's Hill Marta Solbergs kommentar. Altså er alt ved det normale når regjeringen Bondevik i går la fram sitt reviderte nasjonalbudsjett. Det mest oppsiktsvekkende var hvor lite krutt det var i reaksjonene fra opposisjonen. Lite tyder på at årets reviderte budsjettrunde blir noen gjentakelse av den krisemaksimering opposisjonen har forsøkt seg på de siste årene.Arbeiderpartiet tordner mot økte egenandeler og både Frp og Ap vil ha mer penger til sykehusene. Men det som egentlig burde bekymre stortingspolitikerne — innsprøytingen av flere milliarder oljekroner for å få budsjettet til å gå i hop - er ikke tema for opposisjonspartiene.For finansminister Per- Kristian Foss har måttet smøre budsjettet med 4,5 milliarder kroner hentet fra oljefondet. Det skal dekke opp for det økende budsjettunderskuddet som følge av økte trygdeutgifter og manglende skatte- og avgiftsinntekter. Dette betyr at den såkalte handlingsregelen, som ikke minst Høyre har vært en ivrig forsvarer av, er suspendert i norsk finanspolitikk. Handlingsregelen setter et tak for bruken av oljepenger i norsk økonomi til maksimum fire prosent av Oljefondets avkastning hvert år. Nå bruker finansministeren 21 milliarder kroner mer i 2004 enn hva handlingsregelen foreskriver. Og totalt er det oljekorrigerte underskuddet på over 55 milliarder kroner.Det foruroligende er at den økte bruken av oljemilliardene skjer i et år hvor veksten i norsk økonomi er bedre enn på lenge. Den økonomiske utviklingen siden budsjettet ble vedtatt i høst burde tilsi at regjeringen hadde strammet til fremfor å pøse inn flere oljepenger.Og mer kan det bli. For regjeringen er avhengig av å skaffe seg støtte fra Arbeiderpartiet eller Frp for å lose budsjettrevisjonen gjennom i Stortinget. Begge disse partiene sto i går relativt samstemte fram med krav om en milliard kroner mer til sykehusene, uten å angi noen inndekning.For norsk økonomi er det bekymringsfullt at det er økningen i trygdeutgiftene som står for den største delen av underskuddet. Fire måneder etter at statsbudsjettet ble vedtatt har anslaget for utgiftene til trygder og sykepenger sprukket med 3,1 milliarder kroner. Og i løpet av de to siste årene har trygdeutgiftene økt med 21 milliarder kroner. Det er mer enn den samlede inntekts- og formueskatten i løpet av et år. Og det sier seg selv at selv ikke oljestaten Norge kan tillate seg en slik utvikling av trygdeutgiftene over tid.