Bildene viser Hannevika i 1979 og 2011. På bildet fra 1979 ser vi at Hennig-Olsen Is har startet utfylling til ny iskremfabrikk. Nikkelverket, som ble etablert på begynnelsen av 1900-tallet, har gjennom tidene utvidet arealene sine voldsomt. Nikkelverket, nåværende Glencore Nikkelverk, har betydd mye for Kristiansand. Verket er trolig fortsatt en av de største arbeidsgiverne i byen. Hjørnesteinsbedriften har gitt byens borgere arbeid og bidratt til kommunenes økonomi. Veien fra Hannevika er nå endret ytterliggere, sammenliknet med i 2011. Foto: Statens kartverk
Fram til begynnelsen av 1900-tallet bodde de fleste innbyggerne i Kristiansand i Kvadraturen. Etter hvert ble det behov for boliger også utenfor Kvadraturen, og da var Lund et egnet sted for utbygging. Lundsområdet besto av store jordbruksområder, og det var mange bønder på stedet. Lund ble særlig bygget ut etter andre verdenskrig, men også før. Etter hvert ble det også etablert et industriområde ut mot Topdalsfjorden på stedet. På bildet fra 1946 ser man at industriområdet er under etablering. På bildet fra 2011 er Sparebanken Sør Arena på plass. Foto: Statens kartverk
Bildet viser Egsområdet, med Eg sykehus, i 1946 og 2011. Det første sykehuset på Eg sto ferdig på slutten av 1800-tallet, og var da et av de mest moderne sykehusene i Norge. Vest-Agder sentralsykehus, som før lå der Fylkeshuset i Vest-Agder ligger, ble flyttet til Eg i 1991. Store områder med dyrket jord ble benyttet til sykehusets arealer. Det er blant annet etablert store parkeringsanlegg. Sykehuset på Eg ligger som en liten lunge for seg selv ved Baneheia. Foto: Statens kartverk
Ordet Kjøita betyr stillestående vann i ei myr. Kjøita har tradisjonelt sett vært et sumpete område, særlig langs elvebredden. På bildet til venstre, som er fra 1955, ser vi at det foregår mye trelastarbeid på området. På begynnelsen av 1900-tallet ble det etablert et sagbruk på stedet. Tømmerstokkene ble fraktet ned Otra, fra store skoger ved Strai- og Vennesla-området. Nå er Kjøita i Kristiansand et område for boliger og industri. Foto: Statens kartverk
Tordenskjoldsgate skole, også kalt Todda, ligger i enden av Festningsgata. Skolen ble åpnet i 1871. Todda var en folkeskole, som rommet 1. til 7. klasse. I 1987-1988 ble skolen, etter mye debatt, flyttet og rotert, for å gi plass til at Festingsgata kunne utvides med tre-fire ganger større bredde enn tidligere. I tillegg ble det etablert rundkjøring og tunnel. Den nye veien skulle bli en hovedferdselsåre inn til sentrum. Sammenlikner man flybildene, fra 1955 og 2011, kan man se at områdene nord for Tordenskjoldsgate er revet, og at det er blitt bygget nye boligområder. Foto: Statens kartverk
På Tangen i Kristiansand har det skjedd mange endringer fra 1949 til 2011, som er årene disse bildene er tatt. Endringene har særlig skjedd ved sjøen. I Austerhavna har Bystranda blitt etablert. I tillegg er det nå store båthavner øst for Festningen. Tangen har blitt sterkt utvidet, og er blitt omdannet til et boligområde. Før i tiden var Tangen et industriområde, der det blant annet lå et gassverk. Gassverket ble tatt i bruk i 1857. Gassen lå i rør gjennom byen, og ble blant annet brukt til oppvarming og gasskomfyrer. Det ble etter hvert konkurranse mellom gass og elektrisitet, og gassverket ble nedlagt i 1957. Like vest for Tangen lå det en flystasjon med vannfly. Der Høivold Brygge nå ligger, lå Høivold skipsverk i 1949. Byens søppel ble fra 1930-årene deponert på Tangen. Foto: Statens kartverk
Fiskebrygga ble etablert på slutten av 1930-årene. Fiskebrygga var viktig for detaljhandelen av fisk, og fiskerne leverte varene sine på fiskemottaket. På 1990-tallet ble Fiskebrygga bygget ut. Brygga har nå blitt et moderne anlegg, der ulike aktører driver salg av fisk. I tillegg er det nå etablert en rekke restauranter i området, noe som har gjort området til en møteplass. Foto: Statens kartverk
Vågsbygd betyr bygda rundt våg eller vik. Her ser vi hvordan deler av Vågsbygd så ut i 1955, med små veier og spredt bebyggelse. Vågsbygd skole er etablert. I 50-årene startet utbyggingen av Vågsbygd. Vågsbygd senter, nåværende Amfi Vågsbygd, sto ferdig på slutten av 70-tallet. På bildet fra 2011 ser vi også Fiskå skole og Vågsbygd videregående skole. De siste årene har områdene på bildet blitt kraftig utbygget. Foto: Statens kartverk

— Her er et bilde som er tatt over Tangen i Kristiansand i 1949. Sammenliknet med i dag, viser bildet at det har vært mye utbygging i området. Tangen har endret form, og er blitt mer tilrettelagt og tilgjengelig for byens befolkning, sier Kjersti Nordskog.

Hun viser fram det ene historiske flyfotoet fra Kristiansand etter det andre.

Nordskog leder prosjektet Historiske ortofoto i Agder.

— Dette prosjektet blir veldig interessant for publikum. Det vil være mulig å søke opp sin egen eiendom eller et nærområde via internett, og se hvordan ting har forandret seg over tid, forteller Lars Fredrik Gyland, fylkeskartsjef i Statens kartverk i Vest- og Aust-Agder.

Et ortofoto er et luftfoto som er tilpasset slik at det passer inn i målestokken til et kart. Dermed kan kartdata og foto kombineres.

Tordenskjoldsgate skole, også kalt Todda, ligger i enden av Festningsgata. Skolen ble åpnet i 1871. Todda var en folkeskole, som rommet 1. til 7. klasse. I 1987-1988 ble skolen, etter mye debatt, flyttet og rotert, for å gi plass til at Festingsgata kunne utvides med tre-fire ganger større bredde enn tidligere. I tillegg ble det etablert rundkjøring og tunnel. Den nye veien skulle bli en hovedferdselsåre inn til sentrum. Sammenlikner man flybildene, fra 1955 og 2011, kan man se at områdene nord for Tordenskjoldsgate er revet, og at det er blitt bygget nye boligområder. Foto: Statens kartverk

10.000 foto

Hos Statens kartverk (Kartverket) på Hønefoss ligger det lagret 1,3 millioner historiske flyfoto av Norge.

Nå har Kartverket i Kristiansand tatt initiativet til å skanne 10.000 flyfoto tatt over Vest— og Aust-Agder.

Det unike med flyfotoene fra Sørlandet er at de er tatt i ulike tidsepoker. De eldste ble fotografert i 1946.

På Tangen i Kristiansand har det skjedd mange endringer fra 1949 til 2011, som er årene disse bildene er tatt. Endringene har særlig skjedd ved sjøen. I Austerhavna har Bystranda blitt etablert. I tillegg er det nå store båthavner øst for Festningen. Tangen har blitt sterkt utvidet, og er blitt omdannet til et boligområde. Før i tiden var Tangen et industriområde, der det blant annet lå et gassverk. Gassverket ble tatt i bruk i 1857. Gassen lå i rør gjennom byen, og ble blant annet brukt til oppvarming og gasskomfyrer. Det ble etter hvert konkurranse mellom gass og elektrisitet, og gassverket ble nedlagt i 1957. Like vest for Tangen lå det en flystasjon med vannfly. Der Høivold Brygge nå ligger, lå Høivold skipsverk i 1949. Byens søppel ble fra 1930-årene deponert på Tangen. Foto: Statens kartverk

— Bare over Kristiansand er det foretatt 131 flyvninger fra krigen og fram til nå, i snitt to flyvninger i året, opplyser Gyland.

Mer lønnsom metode

Prosjektmedarbeider Martin Trælandshei sier at det før krigen var vanlig å produsere kart ved hjelp av innmåling av objekter i marka med kikkert. Etter krigen kom flyfotoene, som revolusjonerte dette arbeidet.

— Ved hjelp av en konstruksjonsmaskin ble det mulig å lage kart basert på flyfoto. Da denne teknikken ble innført, ble det også langt mer økonomisk lønnsomt å lage kart, forklarer han.

Kan finne sin egen eiendom

De 10.000 bildene over Sørlandet ligger arkivert som negativer. Ansatte ved Kartverket i Hønefoss kommer til å bruke et halvt år på å skanne dem. Når skanningen er fullført, skal bildene legges inn i et digitalt kartsystem.

Vågsbygd betyr bygda rundt våg eller vik. Her ser vi hvordan deler av Vågsbygd så ut i 1955, med små veier og spredt bebyggelse. Vågsbygd skole er etablert. I 50-årene startet utbyggingen av Vågsbygd. Vågsbygd senter, nåværende Amfi Vågsbygd, sto ferdig på slutten av 70-tallet. På bildet fra 2011 ser vi også Fiskå skole og Vågsbygd videregående skole. De siste årene har områdene på bildet blitt kraftig utbygget. Foto: Statens kartverk

110 store mosaikker eller lappetepper med bilder skal sys sammen digitalt og tilpasses kart over Agder.

Hvert teppe med bilder vil det være mulig å søke i på internett. Det vil da for eksempel være mulig å sjekke hvordan en eiendom i Kristiansand så ut på 40-tallet, 50-tallet, 60-tallet og 70-tallet.

— Det er gøy at bilder tatt i 1946 kan kombineres med helt ny teknologi, poengterer Kjersti Nordskog.

Brukes i saksbehandling

Samtidig som prosjektet skal dokumentere historien via flyfoto, har det også praktisk nytte.

Fra venstre: Eva Høksaas, kartsjef i Kristiansand kommune, Martin Trælandshei, prosjektmedarbeider i Kartverket, Lars Fredrik Gyland, fylkeskartsjef i Statens kartverk i Vest- og Aust-Agder, og Kjersti Nordskog i Kartverket, prosjektleder for Historiske ortofoto i Agder. Foto: Tormod Flem Vegge

— Kommunen er interessert i dette prosjektet. Saksbehandlere vil kunne søke seg tilbake i gamle bilder, for eksempel ved å sjekke når en bygning ble etablert. Dette kan være nyttig dokumentasjon i mange sammenhenger. Det er også viktig å kunne se hvordan byen har utviklet seg historisk, forteller Eva Høksaas, kartsjef i Kristiansand kommune.

Prosjektet er et samarbeid mellom blant andre Kartverket, de 30 kommunene i Agder-fylkene, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket.

Prislappen på prosjektet er 2,5 millioner kroner.

I løpet av våren og sommeren vil de historiske flyfotoene være søkbare på Agder-kommunenes hjemmesider og nettstedet norgeibilder.no.