KRISTIANSAND: Det har Jan Helge Andersen gitt klar beskjed om. Han har vært der en gang siden drapene skjedde, og det var på rekonstruksjonen i fjor høst. Har har sagt aldri mer, sier Andersens forsvarer Ben Fegran.

Fredag var Jan Helge Andersen nok en gang tilbake i Baneheia sammen med sin forsvarer, Viggo Kristiansens to forsvarere, aktor førstestatsadvokat Edward Dahl og to representanter for Kristiansand politidistrikt. Jan Helge sa seg villig til å være med på å gå opp ruten fram til toppen hvor de så de to jentene bade i 3. Stampe. Lenger ville han ikke gå, og det ble selvsagt etterkommet. Han har sagt at han aldri vil sette sine bein i enkelte deler av Baneheia igjen, og det må vi respektere, sier Fegran. Det var Viggo Kristiansens forsvarere Tore H. Pettersen og Svein A. Hagen som hadde tatt initiativet til turen i Baneheia fredag. Dokumentere

Hensikten med dette, var å dokumentere tiden det tar å gå ulike distanser som kan være aktuelle i ankesaken i lagmannsretten. Det kan bli stilt spørsmål ved avstander og tid, og da kan det være greit å vise til et konkret dokument i saken hvor lang tid det tar å gå fra et sted til et annet, sier medforsvarer Svein A. Hagen. Turen fredag gikk fra Svarttjønn og innover på vestsiden av 3. Stampe fram til toppen hvor de to unge mennene så de to jentene bade. Da ulike tidsmålinger var gjort med stoppeklokke, ble Andersen dimmitert, hentet av politibetjent Anita Kleveland og kjørt tilbake til Arendal kretsfengsel.Jeg synes ikke det kom fram noe spesielt her, for å si det rett ut. Det sier litt om hvor lang tid de brukte på de ulike strekningene. Ikke noe mer ut over det. Det er egentlig det vi har visst tidligere. Korte avstanderVi gikk i Jan Helges tempo, slik han mener de gikk innover for halvannet år siden. Det er ikke lett å få helt nøyaktig, men det er korte avstander i Baneheia, så uansett er det ikke så mange sekundene i ulike retninger vi snakker om her, sier Ben Fegran. Da Andersen hadde gjort sin jobb, gikk resten av kobbelet resten av ruten til stedet på stien hvor de to unge mennene traff de to jentene, opp til det som ble åstedet og videre til der Jan Helge Andersen har sagt at han og Viggo Kristiansen skilte lag etter at jentene var skjult med greiner og sporene slettet. Ruten er jo beskrevet i detalj tidligere. Det ble som å ha en slags markør på siste del av turen, sier Fegran. Svein A. Hagen understreker at de tidspunktene som nå er målt, kan komme til å få betydning i forhold til det han betegner som mobilbeviset. Mobilbeviset

Mobilbeviset vil få en helt annen plass i ankesaken enn det hadde i byretten, sier Hagen. Edward Dahl begrenser seg til å si dette om rekonstruksjonen av veien inn i Baneheia:— Det var nok ikke var så mye nytt å hente, men vi får se når saken starter om det er nyttig eller ikke, sier Dahl. De 40 minuttene

Det som blir sentralt i ankesaken i lagmannsretten som det var i byretten, blir tidspunktene mellom klokken 18.57 og 19.37. På disse to tidspunktene er det ringt fra Viggo Kristiansens mobiltelefon. Begge signalene er registrert på basestasjon A, som er plassert på toppen av ei blokk på Eg. Denne basestasjonen kan i følge det Telenor-vitner opplyste i byretten, ikke ta imot signaler fra en mobiltelefon som er brukt på eller rundt åstedet for barnedrapene. Undersøkelser firmaet Teleplan har gjort om dekningsgraden, vil bli lagt fram i retten.Sykkelvesken

I byretten ble det stilt spørsmål ved om Viggo Kristiansen i det hele tatt hadde mobiltelefonen med seg da han og Jan Helge Andersen gikk inn i Baneheia en gang før eller omkring klokken 19.00 den skjebnesvangre fredagskvelden. Et spørsmål er om mobiltelefonen lå i vesken under setet på Kristiansens sykkel. Eller om det er riktig slik Kristiansen har forklart, at de to telefonsamtalene ut fra hans mobiltelefon, ble tatt fra den såkalte «bua» like ved bostedet hvor han påstår han var da drapene ble begått.