BERGEN: — Jau, en kan jo like godt innrømme det. Vi er vel egentlig skikkelig blodfan, ler Helge.
Ekteparet fra Holum er frelst på musikken, og vil det ikke være foruten.
— Det er vår musikk, et herlig miljø med trivelige folk. Skikkelig gledesspredning. Når vi kommer til Grieghallen er det alltid noe nytt i showet, og vi er med hver eneste gang.
Tre busslaster
Helge Holmegård svinger seg med kona Borgny på dansegulvet. På hotellet i Bergen har tre busslaster, eller 125 trekkspillentusiaster landet og losjert seg inn fredag kveld. Noen av klubbens medlemmer sørger for dansemusikk nede i foajeen. Det smiles, latteren sitter løst og stemningen er god. Sånn har det alltid vært, og også denne gangen. Kvelden etter venter Grieghallen på å fylles, og dette er oppvarmingen for både humør og tangenter.
Som en stor familie
Bussen fra Vigeland mot Bergen drar klokka åtte fredag morgen, og Beint Ove Larsen er klar. Kaffekoker og entusiast, og trekkspiller. Stemningen er høy, og formann Alv Tore Romedal sprer glede i mikrofonen. Gamle historier og flauser fra turer til USA og Operaen forkynnes. Latter, mye latter. Beint Ove sørger for påfyll. I baksetet troner Ole Skarning og countryrøsten Wendel Adkins alene, han med den dypeste dype røsten av dem alle. Siggen Høyland, fyren som ba selveste Dronning Sonja opp til dans da klubben spilte til åpningen av Spangereidkanalen, serverer muntert i mikrofonen.
Tilbake i bussetet avslører han at trekkspillferdighetene ikke er all verden.
Booker eget trekkspillfly
— Nei, men vi har det ufattelig moro. Du vet, når det er en del gode trekkspillere kan vi gjemme oss litt bak de beste. Hvorfor vi er her? Tja, de fleste har vel fått en trøkk i trynet, og det har skapt samhold. Noen har mistet sine ektefeller, noen har hatt kreft eller annen sykdom. Vi kommer sammen, og det blir som en stor familie, mener Siggen.
— Og dessuten, legger han til.
— I dag finner ikke folk på 60 år sin musikk noen steder. NRK spiller ikke det vi liker, og derfor tror jeg vi makter å fylle Grieghallen, Stavanger konserthus og alle andre steder gang på gang, mener Siggen og mener mange nasjonale artister bare kan drømme om samme oppslutning.
Fansen nynner
Sånn rundt åtte-ti mil før Bergen, drar Arne Vigeland i gang steelgitaren på bussens dvd. Etterpå følger Torgny Monan med Sommernatt i Froland, og fansen på setene nynner med.
— Vi kan vel si det sånn, at klubben hadde ikke vært noen verdens ting hvis det ikke var for Atti Eikaas og Arne Vigeland. Atti som organisator og Arne som musikalsk leder. Sier Alv Tore Romedal, formannen.
— Det er de to som holder trådene i dette, tilføyer sjefen.
Revet bort
Samtlige 1532 plasser ble utsolgt en måneds tid før konserten i Grieghallen.
— Tidligere brukte vi 120.000 kroner i annonsering, nå klarer vi oss med 35.000. Det selger seg sjøl, og de vil ha oss, smiler Atti.
Rikskonsertene samlet visstnok bare 200-300 personer i Grieghallen. Det er langt færrre enn det trekkspillklubben vil ha med i eget fly til syden kommende høst. Før annonseringen har startet har over 200 meldt seg på til de 396 seteplassene.
Strømmer til
Penere byfolk i pels, og striler i nesten hverdagsklær strømmer til når trekkspillklubben inviterer til Grieghallen. Atti Eikaas er lun, folkelig og leder an. Publikum humrer, ler og til tider gapskratter mens han introduserer.
Ove Bentsen fra Spangereid er med, sammen med venninna Edith Schmidt fra Vanse. Ingen av dem er trekkspillere, bare fans.
— Vi var på konsert på Kilden, og det var utrolig moro. Derfor meldte vi oss på, og det blir garantert flere turer, fastslår Ove.
Hopp, skrik og skrål
— Musikken vår er spiselig for begge fløyer. Her er det aldri banning fra scenen, og vi har respekt for hverandres musikk og religion. Klubben er samlende, mener Torgny Monan og fyrer opp en stramt rulla rullings før konserten. Så triller han kofferten inn til nytt show, og mener klubben spiller for folket. Han er lite begeistret over radioen som serverer mest hopp, skrik og skrål.
Alt går på skinner, med unntak av ei som har glemt trekkspillet hjemme på Vigeland. Hun får lånt nytt spill, og blir med ett klar for Grieghallen etter at latteren over glemselen har stilnet. "Bian" Svennevik åpner showet, selvsagt med Vigelandsvalsen, og følger opp med tre vitser fra helsesenteret, visstnok et lokalt et fra hjemtraktene. Stemningen stiger og showet er i gang.
Ole Skarning ikler seg rollen som kardinal, messer på pavevis og folk gapsratter.
— Samboeren sydde i 18 timer for å få til drakta, men det ble vellykket, og folk likte det, hevder "kardinal-Ole".
Banker buekorpset
Sommernatt i Froland fyller hallen, den som har blitt sett av 128.090 på Youtube. Klubbens totale treff på Youtube er rundt 2,5 millioner. Så kommer han, countrystjernen fra selveste Amerkia, Wendel Adkins, fyren med dypere røst enn noen du trolig kjenner. Det tar av, noen blitzer øverst i salen og vil forevige.
— Trekkspillklubben er vår musikk, og dette er bedre enn all verdens bergenske buekorps, påstår Oddrun og Sigmund Sortevik fra Sogn og Fjordane. Påstanden vekker garantert harme hos bergenserne.
- Har truffet noe
Asbjørn Slettemark, musikkekspert, Idol-dommer i 2007, mannen bak Lydverket på NRK og nå i juryen på lørdagsprogrammet "De nominerte", mener trekkspillklubben tilfører publikum en god opplevelse.
— Nå er det vel ingen brannfakkel at jeg ikke er noen stor trekkspilltilhenger, men klubben leverer absolutt noe som publikum vil ha. Det kan virke som Lindesnes Trekkspillklubb har vært flinke til å bygge opp et godt varemerke over flere år. Selv har jeg aldri hørt dem, men bare hørt om dem, sier Slettemark.
Han sammenligner fenomenet med dansebandkulturen, hvor det sosiale kanskje betyr like mye som musikken.
— Trekkspillerne har funnet sin nisje av publikum. Mange av dem føler kanskje trekkspillklubben gir dem musikken de selv var en del av i ungdommen, tror Slettemark.