Det er kveld, du har satt deg i sofaen, og vil gjerne se nyhetene.
Store folkemengder marsjerer gjennom gatene, mennesker i gule vester sitter i fluktstoler og har termos med. Det klippes til hovedtillitsvalgt i Fagforbundet som uttaler seg, og han eller hun bruker ord du trodde du aldri trengte å lære deg på skolen.
Ta deg noen minutter og fres gjennom lista under, så kan du stille opp på grillfesten i morgen og diskutere streik så fillene fyker.
Her er ordlista du trenger:
Akkordlønn
Lønnsform der den ansattes lønn er avhengig av produksjonsresultatet.
Arbeidsfri
Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven § 10-1 (2).
Arbeidstid
Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven § 10-1 (1).
AFP
Avtalefestet pensjon. Arbeidsgiver kan inngå tariffavtale med arbeidstakerorganisasjonene om at arbeidstakerne skal kunne fratre før oppnådd pensjonsalder ved at det gis en avtalt ytelse inntil folketrygdens ytelse utbetales.
AML
Forkortelse for arbeidsmiljøloven.
AMU
Forkortelse for arbeidsmiljøutvalg.
Aktiv sykmelding
Sykmelding som gjør det mulig for den sykmeldte arbeidstaker å arbeide under sykmeldingsperioden, eventuelt med andre oppgaver enn vedkommende gjør til daglig.
Anbefalt forslag
Forslag som partenes forhandlere under et tariffoppgjør anbefaler vedtatt ved en etterfølgende avstemning.
Ansiennitet
Uttrykk for hvor lang tid en person har vært ansatt uavbrutt i samme virksomhet. Se også lønnsansiennitet .
Ansiennitetstillegg
Lønnstillegg som vanligvis gis i henhold til tariffavtalens satser basert på praksis og tjenestetid.
Arbeidsavtale
En avtale mellom arbeidsgiver og en enkelt arbeidstaker om at arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon mot et bestemt vederlag. Arbeidsmiljøloven § 14-5 og § 14-6 har nærmere regler om arbeidsavtalens form og innhold.
Arbeidsgiverforening
Definert i arbeidstvistloven som en sammenslutning av arbeidsgivere som har til formål å ivareta medlemmenes interesser i forhold til arbeidstakerne.
Arbeidstaker
En person som er ansatt hos en bestemt arbeidsgiver mot lønn som gjenytelse for det arbeidet som utføres.
Arbeidstid
Definert i arbeidsmiljøloven som den tid arbeidstakeren står til arbeidsgiverens disposisjon.
Arbeidskamp
Fellesbetegnelse og et annet ord for streik (arbeidsnedleggelse) og lockout (arbeidsstengning). Det kan også forekomme andre former for arbeidskamp, f.eks. organisert overtidsnekt, gå sakte-aksjoner m.m.
Arbeidsnedleggelse
Se streik.
Arbeidsretten
Spesialdomstol som i hovedsak har i oppgave å avgjøre tolkningstvister samt saker om ulovlige og tariffstridige aksjoner.
Arbeidsstans
Arbeidstvistlovens betegnelse på at arbeidet innstilles i forbindelse med streik eller lockout.
Arbeidstvister
Tvister mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening vedrørende tariffavtaler. Det skilles mellom rettstvister og interessetvister.
Arbeidstvistloven
Lov av 5. mai 1927 som inneholder regler om tariffavtalers form og innhold, adgangen til å benytte arbeidskamp, megling og Arbeidsrettens sammensetning og kompetanse.
Disponibel realinntekt
Den inntekt man har igjen når skatt og prisstigning er trukket fra. Uttrykk for den mengde varer og tjenester en lønnsmottager kan kjøpe for sin lønn. Omtales også som kjøpekraft.
Egenmelding
Betyr at du kan melde fra til arbeidsgiver om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade i inntil tre sammenhengende dager uten å legge fram legeerklæring.
Etterslep
Manglende lønnsutvikling for grupper som ikke har lønnsglidning eller resultat av ulik lønnsglidning, mellom sammenlignbare grupper. I hovedsak er dette krav som fremmes av arbeidstakerorganisasjonene som begrunnelse for at en gruppe skal ha en forholdsmessig større andel av et lønnsoppgjør. Betraktningen baserer seg på at relasjoner mellom grupper ikke skal endres. Kan f.eks. gjelde sammenligning mellom offentlig og privat ansatte. Problemstillingen avvises normalt av arbeidsgiver.
FAD
Fornyings— og administrasjonsdepartementet. Det departement som er arbeidsgiver i statlig sektor.
Fagforening
I arbeidstvistlovens § 1 nr. 3 er fagforening definert som enhver sammenslutning av arbeidstakere eller deres foreninger som har til formål å ivareta medlemmenes interessert overfor deres arbeidsgivere.
Fjernarbeid
Den ansatte arbeider hjemme eller på et annet sted enn der virksomheten/bedriften holder til.
Forhandling
Betegnelse på den kommunikasjonsprosess som finner sted mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden med sikte på å løse en interessetvist eller rettstvist.
Forhandlingsrett
En rett for en fagforening, arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening til å kreve forhandlinger. Forhandlingsretten utløser en plikt for motparten til å møte til forhandlinger. Begrepet er kjent først og fremst fra statlig sektor og er regulert i tjenestetvistloven.
Fleksibel arbeidstid
Arbeidstidsordning som gir den enkelte ansatte anledning til, innenfor bestemte grenser, selv å bestemme når arbeidstiden skal påbegynnes og avsluttes den enkelte arbeidsdag.
Forbundsvise oppgjør
Det enkelte fagforbund fremmer selv krav og forhandler på egen hånd med sine respektive bransjesammenslutninger på arbeidsgiversiden. Skjer gjerne under en viss samordning fordi veiledende rammer oftest settes ved forutgående forhandlinger mellom hovedorganisasjonene.
Fredsplikt
Plikt til å avstå fra arbeidskamp i tariffperioden, jfr. arbeidstvistlovens § 6 nr. 1. Frivillig lønnsnemnd
Tariffpartene kan avtale bruk av Rikslønnsnemnda for å løse en interessetvist. Partene kan også bli enige om å sette sammen en annen nemnd for å løse tvisten.
Generelt tillegg
Tariffmessig lønnstillegg som kan gis til enkelte grupper.
Gå sakte
Arbeidstakerne reduserer arbeidstempoet for å presse fram løsning på en uoverensstemmelse eller et krav. En slik aksjon er ulovlig, hvis det ikke er hjemmel i tariffavtalen.
Hovedavtale / Hovedtariffavtale
En tariffavtale som blant annet inneholder generelle bestemmelser og regler om hvordan partene skal samhandle.
Hovedavtale i Staten
En avtale om medbestemmelse i staten.
Hovedorganisasjon
En hovedorganisasjon er en sammenslutning av organisasjoner på arbeidsgiversiden eller på arbeidstakersiden.
Hovedsammenslutning: Sammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner i Staten (hjemlet i Tjenestetvistloven) som til sammen har minst 10.000. medlemmer og de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner representerer minst fem etater.
Indeksregulering
Regulering av lønninger etter utviklingen av konsumprisindeksen i henhold til bestemmelser fastsatt ved en tariffrevisjon.
Inflasjon
Stigning i gjennomsnittlig prisnivå målt med f.eks. konsumprisindeksen.
Interessetvist
Tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og en fagforening om opprettelse eller fornyelse av tariffavtale, jf. arbeidstvistlovens § 6. Inntekt
Inntekt er summen av lønn, overføringer (trygder), renter og utbytte fra investeringer samt kontantverdien av naturalytelser fra arbeidsgiver.
Kjøpekraft
Kjøpekraft er disponibel realinntekt, samt mottatte trygdeytelser (for eksempel barnetrygd). Påvirkes av bruttolønnens størrelse, skattetrekk, rente, kommunale og statlige avgifter og priser på varer og tjenester.
Kollektiv oppsigelse
Når fagforening eller arbeidsgiverforening samlet sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang lovlig arbeidskamp. En lovlig arbeidskamp forutsetter at de personlige arbeidsavtaler er bortfalt, slik at det formelt sett ikke eksisterer noe ansettelsesforhold. Se arbeidstvistlovens § 29 og arbeidsmiljølovens § 15-17. Kombinert oppgjør
Betegnelse på lønnsoppgjør hvor staten er med som en tredje part med garantier når det gjelder skatter, avgifter eller andre tiltak, f.eks. ferie eller pensjon.
Konkurranseutsatt næring
Eksportbedrifter som selger det meste av produksjonen til utlandet.
Konsumprisindeks
Statistisk sentralbyrås månedlige beregning av prisstigning på forbruksvarer. Indeksen gir uttrykk for prisendringen fra den 15. i en måned til den 15. i neste måned. Tilsvarende beregnes prisendringen for siste 12 måneder.
Lavlønn
Lønn som er spesielt lav i forhold til gjennomsnittslønnen for alle lønnstakere eller i en bransje. Grensen regnes ofte som 85 % av gjennomsnittet.
Likelønn
Lik lønn for kvinner og menn i arbeidslivet, lik lønn for arbeid av lik verdi, lik lønn for likt arbeid eller lik lønn for alle arbeidstakere.
Lockout
Utestengning eller arbeidsstengning er arbeidsgivernes lovlige kampmiddel for å tvinge frem løsning av en interessetvist. Se arbeidstvistlovens § 1 nr. 6. Lokale forhandlinger
Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår som finner sted mellom partene i den enkelte bedrift/virksomhet med hjemmel i den sentrale tariffavtalen.
Lønn
Lønn er den godtgjørelse i penger som ytes for en arbeidsytelse som er avtalt mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker. Det vanlige lønnsbegrepet er brutto lønn. Med lønn vil en normalt mene månedslønn. Månedslønn defineres likt som Statistisk sentralbyrås lønnsbegrep månedsfortjeneste: Fast lønn pluss variable tillegg (skifttillegg mv.) eksklusive overtidsgodtgjørelse, etterbetaling, godtgjørelser beregnet på utgiftsdekning (reisegodtgjørelser) samt verdien av naturalytelser.
Lønnsansiennitet
Uttrykker hvor lenge en person har utøvd et yrke. Dette gir i mange tariffavtaler rett til lønnsopprykk. Til forskjell fra annen ansiennitet avbrytes ikke lønnsansienniteten ved skifte av arbeidsgiver. Se også ansiennitet.
Lønnsendring
Lønnsendring er den nøytrale betegnelsen som ikke sier noe om lønnen har endret seg i positiv eller negativ retning. Ettersom lønnsendring i hovedsak opptrer som vekst, brukes begrepet lønnsvekst som synonymt med lønnsendring. Dette fører til at man for begrepet negativ lønnsendring bruker begrepet negativ lønnsvekst. Real lønnsendring er korrigert for prisstigningen, slik at den gir uttrykk for verdien av lønnsendringen.
Lønnsglidning
Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir gitt ved de sentrale tariffoppgjørene. Faktorer som påvirker lønnsglidningen er lønnstillegg som gis utenom oppgjøret, endring i alderssammensetning /ansiennitet, avgang, nyansettelser, organisasjonsmessige endringer.
Lønnsnemnd
En offentlig institusjon, eller voldgiftsapparat, som er etablert ved lov om lønnsnemnd i arbeidstvister for å løse tvister mellom arbeidsgiver- og fagorganisasjoner i tilknytning til tariffrevisjoner. Lønnsnemndsavgjørelsen har samme virkning som en tariffavtale.
Lønnsoverheng
Forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i et kalenderår og lønnsnivået ved årets utgang.
Lønnsvekst, dato:
Datolønnsveksten gir uttrykk for lønnsnivå på et tidspunkt målt mot lønnsnivå på et påfølgende tidspunkt, typisk på statistikkrapporteringstidspunktet. Enklere å beregne sammenlignet med årslønnsvekst, da en her for eksempel ikke trenger å gjøre forutsetninger om lønnsglidningens størrelse og forløp.
Lønnsvekst, år:
Årslønnsvekst benyttes normalt om lønnsveksten målt som vekst i gjennomsnittslønnen (ekskl. overtidsgodtgjørelse) for et år, målt mot gjennomsnittslønnen for et annet år (det påfølgende).
Medbestemmelse
De ansattes adgang til å øve innflytelse på beslutninger som arbeidsgiver treffer innenfor rammen av styringsretten.
Mekling
Partene i et tariffoppgjør pålegges av arbeidstvistloven å gjennomføre frivillig eller tvungen mekling før de kan ta i bruk kampmidler som streik eller lockout. Den part som varsler arbeidskamp skal samtidig sende melding til Riksmeklingsmannen. Riksmeklingsmannen skal, før arbeidskampen lovlig kan iverksettes, forsøke å få partene til å komme til enighet. Ti dager etter riksmeklingsmannens forbud mot arbeidsstans kan hver av partene kreve meklingen avsluttet. Meklingen skal da avsluttes innen fire dager, selv om meglingsmannen ikke finner grunnlag for å fremsette et meglingsforslag.
Mellomoppgjør
Forhandlinger om lønnsregulering for annet avtaleår (eventuelt tredje avtaleår dersom det er treårig tariffavtale). Ved mellomoppgjør forhandles i utgangspunktet kun om lønn.
Mertid
Mertid er arbeidstid som kommer i tillegg til avtalt arbeidstid i en deltidsjobb, men innenfor en normal heltidsstilling.
Minstelønn
En nedre lønnsgrense som garanteres i tariffavtalen. Ingen som omfattes av avtalen, kan lønnes lavere enn minstelønn.
Nominell lønn
Bruttolønn før skatt målt i kroner og ører. Nominelt tillegg er det krone-/øre-tillegg som avtales i et tariffoppgjør.
OU
Avtale om å avsette midler til opplysnings- og utviklingstiltak. Slik avtale inngår som en del av tariffavtalen i alle store avtaleområder.
Outsourcing
Outsourcing betyr å kjøpe tjenester fra eksterne leverandører i stedet for å produsere dem selv. Ofte blir egne ansatte sagt opp for å kjøpe tjenester eksternt.
Overheng
Forteller hvor mye lønnsvekst du vil få i år uten at du får lønnstillegg. Overhenget utgjør forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen for hele året. Er lønnstillegg gitt sent på året, blir overhenget høyt. Se Lønnsoverheng.
Permisjon
Arbeidstakers adgang til å få fri med eller uten lønn. Det innebærer et midlertidig opphold i arbeidsforholdet med den presisering at arbeidstakeren ved permisjonen er ansatt og har rett og plikt til å komme tilbake til sin stilling når permisjonen opphører.
Permittering
En adgang arbeidsgiver i bestemte situasjoner har til midlertidig å oppheve lønns- og arbeidsplikt uten at arbeidsavtalen opphører.
Plassfratredelse
Plassfratredelse gis med 4 dagers frist og er et endelig varsel om omfanget av en streik. Forutsetter at det foreligger en plassoppsigelse.
Plassoppsigelse
Samme som arbeidsoppsigelse. Arbeidstakernes oppsigelse av arbeidsplassen i den hensikt å streike. Gis med minst 14 dagers varsel og ansees rettslig som en suspendering av arbeidsforholdet snarere som en oppsigelse.
Politisk streik
Protestaksjon av kort varighet som ikke skal angå de streikendes lønns- og arbeidsvilkår. Aksjonen må ha et klart politisk siktemål for å være lovlig og ikke rammes av den tariffrettslige fredsplikten.
Protokoll
Dokument som gjengir utfallet av forhandlinger. Skal underskrives av alle parter.
Pott
Et konkret beløp som partene ved tariffoppgjøret setter av til bestemte formål.
Prolongasjon
En automatisk eller avtalt forlengelse av varigheten av en tariffavtale.
Reallønn
Nominell lønn minus prisstigning.
Reallønnsvekst
Nominell lønnsvekst, minus prisstigningen.
Realrente
Nominell rente (pålydende rente) korrigert for prisstigning.
Rettstvist
En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller bestående, eller krav som grunner seg på en tariffavtale. Se arbeidstvistlovens § 6 nr. 1. Slike tvister skal løses gjennom forhandlinger og eventuelt med Arbeidsrettens hjelp, og må ikke søkes løst ved arbeidskamp / streik.
Rikslønnsnemnda
Permanent organ oppnevnt i medhold av lov om lønnsnemnd i arbeidstvister av 19. desember 1952. Partene kan bringe en interessetvist inn for nemnda når den ikke blir løst gjennom mekling (frivillig voldgift). Rikslønnsnemnda tar da stilling til hva som skal være innholdet i partenes tariffavtale. Rikslønnsnemnda er mest brukt i forbindelse med at det vedtas at et oppgjør skal løses ved tvungen lønnsnemnd. Se også Lønnsnemnd.
Samordnet oppgjør
Tarifforhandlinger som foregår ved at en hovedsammenslutning forhandler samlet for alle tilsluttede forbund om generelle krav, eventuelt ved at forbundene forhandler om spesielle saker i sine avtaler. Avstemning om resultatet er som regel felles, men kan skje forbundsvis. Betegnelsen samordnet oppgjør er særlig brukt når LO og NHO forhandler.
Sentrale forhandlinger
Mellom partene på sentralt nivå. Slike forhandlinger kan ende med streik dersom partene ikke blir enige.
Streik
Kampmiddel rettet mot arbeidsgiverne. Innebærer hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Se arbeidstvistloven § 1 nr. 5. Streikefond
Fond eller avsatte midler hos en fagforening eller hovedsammenslutning for å dekke tapt inntekt for de streikende under streikeperioden.
Styringsrett
Arbeidsgivers rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt retten til å ansette og si opp ansatte. Styringsretten begrenses av blant annet lover og avtaler.
Sympatiaksjoner
Arbeidsnedleggelse til støtte for andre arbeidstakeres lovlige aksjoner uten at resultatet får virkning for de sympatistreikendes egne lønns- eller arbeidsvilkår.
Særavtale
En særavtale er en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av hovedtariffavtalen. Det skilles ofte mellom sentrale og lokale særavtaler. Sentrale særavtaler omfatter alle arbeidstakerne på et tariffområde. Lokale særavtaler gjelder kun enkelte profesjoner eller grupper.
Tariffavtale
Avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Se arbeidstvistlovens § 1 nr. 8 og § 3. Tariffområde
Det område, eller sektor, en tariffavtale gjelder for.
Tariffoppgjørets økonomiske ramme
Kostnadene for samtlige endringer i forbindelse med tariffoppgjøret. I tillegg til generelle lønnstillegg omfatter dette også andre endringer i tariffavtalen, for eksempel endringer i arbeidstid eller lignende.
Tariffstridig
Beslutning eller handling som strider mot bestemmelse i tariffavtaler som gjelder i virksomheten.
Tillitsvalgt
En representant for organiserte arbeidstakere.
Tilpasningsavtale
Betegnelse brukt i staten på en særavtale til hovedavtalen i Staten i en virksomhet.
Tjenesteansiennitet
Den tjenestetid en opparbeider i stilling(er) og eventuell annen tidligere tjeneste som godskrives.
Tjenestemannsloven
Lov om statens tjenestemenn av 4. mars 1983. Regulerer bl.a. tilsettinger, oppsigelser og avskjed osv.
Tjenestepensjon
Pensjonsordning som gir arbeidstaker rett til pensjonsytelse utover folketrygdens ytelse.
Tjenestetvistloven
Lov av 18. juli 1958 som regulerer forhandlingsrett og behandling av rettstvister og interessetvister mellom staten og de statsansattes organisasjoner.
Turnus
Arbeid som utføres til forskjellige tider av døgnet etter en på forhånd oppsatt plan.
Tvungen lønnsnemnd
I forbindelse med tariffoppgjør hvor meklingsmannen ikke finner å kunne fremsette et forslag, eller et fremsatt forslag blir forkastet, kan Stortinget ved lov, eller Regjeringen ved provisorisk anordning, bestemme at tariffoppgjøret skal avgjøres ved tvungen lønnsnemnd. Tvisten vil i så fall bli behandlet av Rikslønnsnemnda . (Se eget oppslagsord)
Tvungen lønnsnemnd skal bare benyttes når viktige samfunnsinteresser står på spill. Ved tvungen mekling nedlegger Riksmeklingsmannen forbud mot streik og lockout og innkaller forhandlingspartene til mekling i et forsøk på å få brakt partene til enighet.
Uravstemning
Avstemning som alle medlemmene inviteres til å delta i over et anbefalt eller ikke-anbefalt forhandlings- eller meklingsresultat.
Varsel om plassfratredelse
Varsel om hvilke av de arbeidstakere en plassoppsigelse omfatter som deltar i streik eller blir gjenstand for lockout. Plassoppsigelsen vil ikke inneholde opplysninger om hvilke arbeidstakere konflikten vil omfatte. Dette skal motparten informeres om senest fire dager før arbeidskampen iverksettes, og senest når det fremmes krav om avslutning av meklingen.
Ventelønn
Ansatte i staten som mister arbeidet/blir oppsagt i forbindelse med omorganiseringer osv. har i henhold til Tjenestemannsloven et krav på å få ventelønn hvis det ikke er mulig å skaffe annet passende arbeid.
Vertikale tariffavtaler
Uttrykk som er brukt for å beskrive tariffavtaler som gjelder for alle arbeidstakere i en eller flere virksomheter, og som ikke er knyttet til bestemte fag eller yrker.
Virksomhet
En statsetat/institusjon - skal defineres i tilpasningsavtale til Hovedavtalen i Staten.
Økonomisk ramme
Dette er et mer omfattende begrep enn lønnstillegg og betegner endringer i tariffavtalen og hva disse koster arbeidsgiveren totalt.
Årslønnsvekst
Økningen som en ansatt oppnår i løpet av ett år dersom vedkommende har fullført et fullt årsverk, eller gjennomsnittlig vekst i årslønn for en nærmere definert arbeidstakergruppe fra et år til et annet.