KRISTIANSAND : — Det er Mattilsynet som skal gi råd om man kan spise fisk på generell basis, men forurensingsverdiene i torsk fra den indre delen av Kristiansandsfjorden er så lav at det ikke representerer noen helsefare, sier Kristoffer Næs, forskningsdirektør ved Norsk institutt for Vannforskning (Niva).
Renere
— I løpet av de 30 årene jeg har jobbet med Kristiansandsfjorden, har den aldri vært så ren som nå. Fjorden har trolig ikke vært så ren siden de store industribedriftene etablerte seg i byen, påpeker Næs.
Mandag var forskningsfartøyet Trygve Braarud, eid av Universitetet i Oslo, på tokt i Byfjorden i Kristiansand. Hensikten var å undersøke bunnforholdene i fjorden. Like utenfor Elkem Solar ble det hentet opp prøver fra 31 meters dyp.
— Vi tar prøver av sedimentene for å sjekke dem for miljøgifter. I tillegg har vi tatt prøver av bløtbunnsfaunaen, for å undersøke dyrelivet, opplyser Merete Schøyen, forsker og marinbiolog ved Niva.
Generell nedgang
Hun sier at det er en generell nedgang i miljøgifter i både torsk, krabber og blåskjell.
— I 2010 var dioksinkonsentrasjonene i torskefilet og innmat fra krabber en tredel av hva de var i 2006. I blåskjell er det lave metallnivåer, med unntak av bly, ved blåskjellstasjonene på Odderøya og Svensholmen, påpeker Schøyen, og understreker at det er viktig å fortsette overvåkingen på grunn av årlige variasjoner i dioksinkonsentrasjonene.
Smådyr
På forskningsbåten er mannskapet i ferd med å hente ut prøver fra bunnsedimentene ved hjelp av spesialutstyr, vaier og heisekran. En sylinderformet prøve blir avdekket på båtdekket.
— De øverste to centimeterne med sediment vil bli analysert for miljøgifter. Det samme ble gjort i 2006, på nøyaktig samme sted. Når kan prøvene sammenliknes for å se om det er forbedringer, opplyser Jarle Haavardstun, forskningsassistent ved Niva.
En metallgrabb henter opp prøver som analyseres for dyreliv. Gjørme og søle blir filtrert bort ved hjelp av siler. Alle dyr større en millimeter blir tatt vare på og artsbestemt. Dermed kan man se om dyrelivet på sjøbunnen har bedret eller forverret seg.
300 millioner til opprydding
Solvår Reiten er senioringeniør ved Fylkesmannens miljøvernavdeling og prosjektleder for overvåkingen av miljøgifter Kristiansandsfjorden.
— Fylkesmannen har sammen med Klima- og forurensningsdirektoratet og Kristiansand kommune lagt ned mye tid og ressurser for å få fjorden renere. Siden rundt år 2000 er det blitt investert nærmere 300 millioner kroner for å rydde fjorden for miljøgifter, opplyser Reiten.
Kan gi kreft
Staten, kommunen og industrien har betalt for opprydningen. Blant annet har forurensing i Hanneviksbukta blitt dekket til, og forurensede masser i Marvika/Torsvika er fjernet.
— Det er viktig å stanse miljøgifter, slik at de ikke kommer inn i næringskjeden og påvirker oss mennesker. Miljøgifter kan føre til kreft og reproduksjonsskader. Det er veldig bra å se at arbeidet vårt har gitt positive resultater, sier Reiten.
- Bør revurdere kostråd
Dag Vige (V) mener Mattilsynet nå bør revurdere hvilke råd de gir befolkningen i forhold til hva som kan spises av sjømat fra Kristiansandsfjorden.
— Mattilsynet må ta konsekvensene av forskningsresultatene i forhold til kostråd om hva som kan spises. Det er viktig for byens befolkning å vite om at det nå kan fanges og spises fisk og krabber lenger inne i fjorden enn før, mener Venstre-politiker Dag Vige, som var med forskningsfartøyet Trygve Braarud på tokt mandag.
— Det er inspirerende at man på ganske få år har redusert forurensingen i krabber med to tredeler, påpeker han.
— Har du selv tenkt å fiske lenger inne i fjorden nå enn før?
— Det er ikke tvil om at det nå også er fint å fiske på innsiden av Dybingen og Langøya. Før har jeg stort sett fisket på utsiden av Bragdøya og utover, sier Vige.